mandag 20. oktober 2014

Oslo Freedom Forum – frihet for hvem?


Hvis jeg fortalte deg at Norge inviterer tidligere kuppmakere til Oslo for å glorifisere dem som forkjempere for frihet og menneskerettigheter, ville du trolig hevet øyenbrynet og spurt «Seriøst?». Det tragiske er at Oslo Freedom Forum er en arena der akkurat dette skjer.

 
Thor Halvorssen Mendoza, en kontroversiell sønn av Venezuelas elite, fyrte av forumets første startskudd i 2009. Med høye ambisjoner og store lovord klarte Halvorssen å sanke viktige forbundsfeller i det norske samfunnet. Slik går historien om hvordan Oslo ble vert for det som er i ferd med å bli en av verdens største menneskerettighetskonferanser, Oslo Freedom Forum (OFF). En tittel som i liten grad tilslører forumets underliggende formål. For med norske myndigheters velsignelse og nobelprishovedstaden Oslo til disposisjon, har Halvorssen skaffet seg en god kulisse for sitt politiske prosjekt. Et prosjekt som handler litt om frihet og menneskerettigheter, men mest om andre ting.

20. oktober åpner Oslo Freedom Forum dørene for sjette gang. I døra står forumets primus motor Thor Halvorssen, med Human Rights Foundation (HRF) og Civita like i ryggen, og tar imot frihetsforkjempere og menneskerettighetsaktivister fra hele verden. Arrangørene har invitert titalls av det de omtaler som verdens mest innflytelsesrike dissidenter, innovatører, journalister, filantroper og politikere. Sammen skal de gjennom tre intensive dager dele historier, utveksle ideer og sette fokus på hva angår frihet og menneskerettigheter her i Oslo.

Mottakelsen av arrangementet har siden dets oppstart i 2009 vært gjenstand for en snodig blanding av hyllest og kritikk. Med dette sikter jeg ikke til Klassekampens harde linje mot, eller den høyreorienterte tankesmien Civita sin ubønnhørlige støtte til forumet. Jeg tenker heller på de aktører som tar OFF inn under sine vinger, enten som økonomiske eller symbolske støttespillere, og samtidig stiller en rekke bekymringer rundt forumets utforming og innhold. Jeg kan for øvrig legge til at min hensikt verken er å angripe Halvorssen eller Oslo Freedom Forum sin rett til å arbeide ut fra egne politiske visjoner. Spørsmålet er snarere hvorvidt det er kledelig at norske aktører gir sin legitimitet til dette arrangementet.

Enkeltmannsforetaket Human Rights Foundation. Født inn i en av Venezuelas tyngste eliteslekter på morssiden, tilhører Thor Halvorssen et privilegert sjikt blant landets ypperste økonomiske og politiske elite. Faren, Thor Halvorssen Hellum, jobbet ifølge Associated Press for USAs etterretningsorganisasjon CIA på 80-tallet og senere som spesialrådgiver i narkotikaetterforskning for Venezuelas daværende president Carlos Andrés Pérez. Arrestert og anklaget for terrorisme i 1993, brakte han familien i eksil i Miami. Halvorssen Jr. har følgelig bodd mesteparten av sitt liv i USA.
HRFs politiske tilhørighet har ført til en selektiv og ufullstendig fremstilling av saker vedrørende Latin-Amerika

Thor Halvorssen var stor motstander av avdøde Hugo Chávez. Foto: Bernardo Londoy / Flickr Creative Commons
Thor Halvorssen var stor motstander av avdøde Hugo Chávez. Foto: Bernardo Londoy / Flickr Creative Commons
I 2005 startet han Human Rights Foundation, med den hensikt å dokumentere enkelthendelser av menneskerettighetsbrudd i Latin-Amerika. Halvorssen har siden virket som administrerende direktør for organisasjonen. Denne New York-baserte NGOen har blitt sterkt kritisert for å ha en tydelig politisk agenda og nær tilknytning til høyreorienterte organisasjoner i USA. Disse befinner seg ofte langt til høyre for den norske politiske aksen. HRFs politiske tilhørighet har ført til en selektiv og ufullstendig fremstilling av saker vedrørende Latin-Amerika, ettersom saker blir fremstilt i klart lys av politiske særinteresser. Et eksempel på dette er vårens opptøyer i Venezuela, der HRF urettmessig har anklaget regjeringen for å stå bak alle menneskerettighetsbruddene som har skjedd under konflikten. Som hovedarrangør av OFF forlenges denne politiserte orienteringen på den norske arenaen.

Naive norske støttespillere. Civita har vært en sentral støttespiller for arrangementet, og Kristin Clemet satt tidligere som forumets norske styreleder. I tillegg mottar forumet økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet, Oslo kommune og Fritt ord, mens blant annet Amnesty International Norge, Plan Norge, LIM og Norske Helsinki Komité står oppført som partnere på arrangementets offisielle hjemmeside.

At norske myndigheter og seriøse organisasjoner finner insentiver til å støtte forumet, sender ut noen bekymringsfulle signaler. Enten norske aktører velger å overse forumets tydelige politiske agenda, eller om støtten er tuftet på naivitet og uvitenhet, så representerer HRF og noen av forumets gjester aktører som Norge neppe ønsker å assosieres med. Støtten gir Halvorssen mulighet til å fronte egen neokonservativ politikk med lånt norsk legitimitet. På denne måten har OFF kjøpt seg definisjonsmakt og misbruker menneskerettighetsbegrepet til snevre politiske saker.

Manifest Analyse, en venstreorientert tankesmie, la i 2010 fram en rapport og publiserte en video som avslørte at flere av forumets prominente gjester tidligere har vært sentrale medspillere i militærkupp. Dette er militærkupp som har blitt fordømt internasjonalt. På listen finner vi blant annet Venezuelas tidligere presidentkandidat Leopoldo Lopéz Mendoza, som hadde en lederrolle under kuppet på Hugo Chávez i 2002. Kuppmakerne forfulgte Chávez-tilhengere og oppløste høyesterett og den folkevalgte nasjonalforsamlingen. Lopéz skal angivelig ha uttalt at den lovlig valgte presidenten burde myrdes. Lopéz er for øvrig også Halvorssen sin fetter, og ble invitert til OFF i både 2009 og 2010 som «Hero of Human Rights».

Lopéz er én av flere gjester som står bak grove menneskerettighetsbrudd og antidemokratiske krefter i sine respektive land. Disse har blitt invitert til Norge og løftet frem som «Heroes of Human Rights» og «Voices of Freedom». Ved å plassere forbrytere på samme scene som verdenskjente nobelprisvinnere, fungerer forumet som en arena der Halvorssen og HRF kan renvaske politiske allierte fra Latin-Amerika. Denne prosessen blir vi medvirkende i gjennom vår støtte til forumet. Latin-Amerikas har lange tradisjoner med militærkupp og autoritære styrer, og vi bør derfor tenke oss nøye om før vi eventuelt velger side i så komplekse konflikter. Ikke bare er det krenkende overfor mennesker som har blitt direkte berørt av disse kuppmakerne sine ugjerninger, men det er også svært skadelig for Norge sitt internasjonale omdømme at vi glorifiserer menneskerettighetsforbrytere.
(..) organisasjonen bidrar til å underminere FN og FNs definisjon av menneskerettigheter

UDs menneskerettsseksjon ønsket å fjerne den norske støtten til forumet. Dette kom frem i fjor etter at Klassekampen fikk tilgang til et internt notat fra 2012. I notatet blir HRF og OFF totalt slaktet av UDs seksjon for menneskerettigheter og demokrati. Blant bekymringene som blir nevnt av UDs rådgivere er at HRF og OFF sitt «verdigrunnlag, støttespillere og profil», og det at HRF styres og finansieres av personer med tette bånd langt til høyre i USA. For det andre, at organisasjonen bidrar til å underminere FN og FNs definisjon av menneskerettigheter. Og til slutt, «at flere tidligere innledere er kritisert for grove menneskerettighetsbrudd» og har blitt presentert som «menneskerettighetsforkjempere» uten å være det, herunder personer med nær tilknytning til totalitære regimer og til kuppforsøk.

Hero of Human Rights: Leopoldo Lopéz. Foto: Luis Carlos Díaz / Flickr Creative Commons
Hero of Human Rights: Leopoldo Lopéz. Foto: Luis Carlos Díaz / Flickr Creative Commons
Med bakgrunn i disse bekymringene anbefalte seksjonen «at årets søknad fra HRF om støtte til konferansen avslås og at man takker nei til invitasjon til deltakelse av politisk ledelse». UDs respons var å doble støtten til 800.000 kroner, stikk i strid med ekspertenes anbefalinger. Tilsvarende sum ble bevilget også i 2014. Det er noe suspekt over at UD bevilger støtte til arrangementet, samtidig som tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre i fire år avsto alle invitasjoner om å delta på forumet.

18 norske Latin­-Amerika­forskere reiste i fjor bekymring mot OFF sin politiske slagside i fokuset på menneskerettighetsbrudd i Latin­Amerika. De kritiserte HRF og OFF for et snevert menneskerettighetssyn, som både går i strid med norsk utenrikspolitikk og skaper en ubalansert og skjev politisk vinkling i saker knyttet til Latin­Amerika. De 18 forskerne oppfordret til en revurdering av HRF som samarbeidspartner, og varslet om at stater og sivilsamfunn i Latin­Amerika er bekymret over organisasjonen sin agenda og virke.
Fra Latin-Amerika er det ikke menneskerettighetsarbeid som står som fellesnevner for de inviterte gjestene, men aktører som kan underbygge Halvorssen sitt neokonservative prosjekt.

Selektivt og snevert menneskerettighetssyn. Det kan være et poeng å invitere gjester som spenner på tvers av perspektiver, kompetanse og meninger for å rette søkelyset på viktige globale saker. Her har OFF gjort en dyktig jobb i å bringe sanne frihets- og menneskerettighetsforkjempere til Norge, og gitt dem en velfortjent plattform å skinne på. Det problematiske er at disse heltene hylles side om side med innledere som er kritisert for grove menneskerettighetsbrudd. Dette gjelder primært innledere som kommer fra Latin-Amerika, der Halvorssen og Human Rights Foundation har klarest politiske interesser. Fra Latin-Amerika er det ikke menneskerettighetsarbeid som står som fellesnevner for de inviterte gjestene, men aktører som kan underbygge Halvorssen sitt neokonservative prosjekt.

Forumets målrettede fokus på å sverte venstreregjeringer i Latin-Amerika skaper et feilaktig og unyansert bilde av situasjonen og utviklingen på kontinentet. I kraft av at OFF er på vei til å bli blant verdens største menneskerettighetskonferanser, har forumet stor makt til å definere og påvirke folkeopinionen på en rekke områder. Ved flere anledninger har konferansen blitt brukt til å presentere budskap som er problematiske i en menneskerettighetskontekst. Derfor er det svært bekymringsfullt at enkeltsaker selektivt belyses for å underbygge bestemte formål. Et slikt ensidig fokus på spørsmål om frihet og menneskerettigheter umuliggjør en bred og allsidig debatt i behandlingen av globale utfordringer. Dette er uten tvil skadelig for den offentlige debatten. Pressedekningen som forumet tiltrekker seg bidrar også til å legitimere, spre og universalisere de ledende stemmene som forumet presenterer.

Når Halvorssen kamuflerer sin politiske agenda med frihetsbegreper og menneskerettighetskamp, blir dette heller en sak om retorikk og maktmisbruk. Gjennom støtte av norske myndigheter, har Halvorssen fått videreføre sitt personlige politiske prosjekt her i Norge, og fredsnasjonen Norge har blitt gjenstand for glorifisering og hyllest av mennesker som ikke hører hjemme på en menneskerettighetskonferanse.
Del gjerne!Share on FacebookShare on LinkedInTweet about this on TwitterEmail this to someone

mandag 25. august 2014

Message from Fidel


TRUE FRIENDSHIP

By Fidel Castro 

Yesterday I received the visit of the President of the Bolivarian Republic of Venezuela, who traveled abroad to defend important oil interests of his country.

During his visit to Cuba, he seized the opportunity to contact and greet me personally as he promised on August 13th this year, when I had the privilege of turning 88 years old. On that day he sent me some fruits as a gift, including some tasteful little ones which look like pearls and which I had never seen.

He also gave me a sports uniform, which was a gift from the Venezuelan athletes who pursue victories for their country. 

I was extraordinarily happy that he visited me soon, not just because of the honor of his presence and rapid action, which requires the difficult task of carrying on the epic struggle of Hugo Chávez, but also because of the exceptional activities he is carrying out. 

Our world is experiencing an exceptional and unique moment. Every day the number of people who are aware of it increases. The genocide being carried out in the Gaza Strip is one of the most dramatic events. There, 1.8 million human beings live trapped between the desert, the sea and the military power of a country of the Middle West where the most powerful empire that has ever existed has created a sophisticated nuclear military and irresponsible power at a cost of nearly USD 100 billion for over half a century. Many people ask: Whorules whom? Does the United States rule Israel or Does Israel rule the UnitedStates? 

The facts are visible. Rockets aiming at programmed targets, fats and accurate bombers, armored artillery and modern tanks attack buildings full of people, as well as hospitals, schools and service facilities and kill defenseless children, youth, elders and parents. 

Atrocious events took place before. Without going back further to past millennia and referring to battles before World War II: the Ethiopian War, the Spanish Civil War, the Bombing of Guernica, the Japan War to conquer China, and US interventions in Latin America. These events caused great commotion but they were not like the horrifying scenes citizens watch on TV in their homes. 

Politicians get upset and chaos become evident in world politics. 

So the meeting with the Venezuelan president was very useful. I thought, however, that keeping silence would not benefit anyone. With the greatest sincerity I congratulated him for what he was doing for the martyr people of the Gaza Strip.  

The countries suffering tragedies deserve a continuous help as far as the resources of a country allows it, no matter how hard its own situation is. 

This is what Cuba did, even in its most difficult times and under the fierce yankee embargo, which has lasted more than half a century. 

What Venezuela is doing embodies an exceptional example. The Punic measures of imperialism against the country are well known since they tried to overthrow, an eliminate him if possible, Chávez with the help of the fascist oligarchy of Venezuela. He never hesitated and he was always supportive with our Homeland in the most difficult times. 

I congratulated Maduro for his extraordinary solidarity with the heroic people of the Gaza Strip. Just after the release of news about the genocide and the high number of children, mothers and people who have been injured or killed by the genocide attacks of Israel, he set a US made military cargo plane, which has barely overcome the embargo on parts by its manufacturers, and loaded it with equipments, medicines and food to send it to Egypt and then Gaza. He also sent his tireless Foreign Affairs Minister to Cairo in order to obtain the support and deliver it to those who desperately need it.

Since then, the brave Venezuelan pilots have taken their humanitarian cargo to save mothers, children and adults from death. I read today, however, an AP cable from Venezuela that reports about statements delivered by the “Association of Clinics and Hospitals of Venezuela,” which groups “the country’s private health centers” and urges the government to declare a state of “humanitarian emergency” to face “the shortage of supplies, medicines, medical equipments and parts” that - they claim - “jeopardizes the life of the population.” 

What a coincidence! This demand is made exactly when the yankee-israeli genocide takes place in the poorest and most overpopulated zone of the Gaza Strip, a community that has lived there for millennia. 

This is what makes the behavior of Maduro and the Venezuelan military and specialists so praiseworthy. They are undertaking such an exemplary behavior in the face of the tragedy suffered by the fraternal people of Palestina.

Many things can be said about this noteworthy fact if Homo Sapiens manage to survive and do not exterminate themselves. It’s in their hands. 

During a visit in areas that imply great food perspectives, two female workers showed up. I asked them if they knew my companion. They looked at him, smiled and said, “President Maduro.” I asked them what their levels of schooling were. The youngest said: “I’m a high school graduate.” The other, still young and strong, said she graduated in Physical Education and Sports and worked as a teacher for several years. Finally, I asked them if they were willing to work in Venezuela, and they enthusiastically replied: “Of course we are!” I will not make this longer if I intend to publish this article today, as I told the Venezuelan president.

søndag 6. april 2014

What's Really Going On in Venezuela

Video outlining the general situation and forces at play in the current situation in Venezuela, February/March 2014

http://www.youtube.com/watch?v=OVdel510hRk

Muerte sobre la revolución del papel higiénico!
Peacefull student demonstrator