Oppose ExxonMobil Hostile Action Against Venezuela

Legger ved lenken til underskriftsaksjon i forbindelse med Exxon Mobil sin økonomisk aggresjon mot Venezuela.

http://www.gopetition.com/petitions/oppose-exxonmobil-hostile-action-against-venezuela.html

Gode tips til Rossavik

Ivar Jørdre "Hugo Chávez sin forsvarar i Bergen" sitat Frank Rossavik i Bergens Tidende


Eg sender deg eit svar til Rossavik-guten eg prøvde på i BT, men som dei sa dei ikkje hadde plass til. Men skal ein ikkje få inn svar!?! (desverre er det bare i Venezuela at man forventer ytringsfrihet skal praktiseres. Red.) I alle fall, er det noko du kan sette inn i bloggen.

Gode tips til Rossavik
I BT 24. januar kom Frank Rossavik med ein kommentar til min artikkel nokre dagar før. Her omtalar han meg som Hugo Chávez sin forsvarar i Bergen. Eg får vel ta det som eit komplement. Men det er ikkje Chávez som person som er det mest interessante. Det eg prøvde å få fram og som stadig visar seg å vere vanskeleg ovanfor pressa, er prosjektet som m.a. president Chávez er med på å utvikle. Den bolivarianske prosessen, eller sosialisme for 21. århundre. Det gjeld folket i Venezuela, dei marginaliserte, fattige og ellers alle dei som aldri før i si levetid har fått vere med på å ta avgjersler, få arbeid og vere aktive deltakarar i samfunnet. Alltid har det vore eliten, dei kjemperike i lag med makta, støtta av eit rikt borgarskap, som har styrt "skuta" på sine djupt urettvise premissar.

Så er det noko som hender i Latin-Amerika. Den såkalla "venstrevinden" bles over kontinentet. Men det er spesielt tre land, Venezuela, Bolivia og Ecuador, som prøver på reelle systemendringar. I form av nye konstitusjonar som skal gje innbyggarane ei betre fordeling av ressursar, økonomisk rettferd og deltakande demokrati. Desse tre landa (med fleire) integrerar seg regionalt i handelssamarbeidet ALBA og Banco del Sur. Ei viktig prosess i nasjonalisering og dermed kontroll over naturressursane er også i gong. Sjølvsagt er alt dette sterkt trugande for eliten, USA og den nyliberale modellen som har dominert lenge.

Presset har dermed auka i det siste i form av (også valdlege) provokasjonar frå opposisjonen og innblanding frå USA. Faren for destabilisering og dermed tilbakeslag for demokratiseringsprosessen i regionen er reelt tilstades. Og kven er det då som taper, Rossavik? Dei millionar av mennesker som etterkvart har fenge betre livstilhøve, dei er det som taper! Den folkelige mobilisering og støtte til demokratiseringsprosessane har førebels demma opp for desse nyliberale motkreftene, men situasjonen kan fort endre seg.

Mine gode tips til Rossavik og media ellers er: Bruk meir spalteplass og tid til å sette ljoset på desse mekanismane også. Ikkje heile tida henge dykk fast i påstander om t.d. Chávez som gjennom folkerøystingar vil "lure" folket med grunnlovsreformar pakka inn i populisme. Også slike påstandar om at unntakstilstand og mediesensur skulle vere rett om hjørnet i tilfelle reformpakka vant, gjer at ein heilt misser fokus. Ville ikkje vårt eige land ha slike ting klare i tilfelle eit kupp eller liknande kunne hende. Jau, det ville me! Det er ikkje snakk om noko anna i t.d. Venezuela heller. Om t.d. media fokuserar på folkeleg motstand mot ulovleg endring av sine folkevalde styrer, så kan ein bidra til å sleppe å få slike tilstandar som me så typisk har lese om før i Latin-Amerika si historie.
Ivar Jørdre, medlem av Venezuela-nettverket i Bergen

Åpent møte

Venezuelagruppe møte mandag 3 mars.

Visning av dokumentaren ”Tell the Truth” om RCTV saken

Ikke fornyelsen av sendekonsesjon til TV kanalen RCTV i fjor ble brukt av opposisjon som et eksempel for krenkelse av ytrings- og pressefrihet. Denne kort filmen (25 min) tar for seg de faktiske grunnene til ikke fornyelse av lisensen, bl.a. kanalens aktiv deltagelse i statskuppet i 2002.

Etter filmen skal vi ha en debatt om ytringsfrihet i Venezuela.

Møte innegår i en studiesirkel rekke som tar for seg forskjellige temaer. Møtene og studiesirkelen er åpen for alle interesserte.

Sted: Seminarrom K, Sydneshaugen, Bergen
Tid: Mandag 3.mars kl. 19:00

Åpent møte og studiesirkel

ÅPENT MØTE
Venezuela: Sosialisme for det 21 århundre?
Latin-Amerikagruppene i Norge har Venezuela som et prioritert arbeids område, hva innebærer dette?
Vi skal vise en powerpoint presentasjon om Venezuela og den Bolivarianske prosessen og ha en åpen diskusjon om hvordan en solidaritetsorganisasjon burde forholde seg til utvikling i landet.

Møte skal være utgangspunkt for en studiesirkel om Venezuela. Vi kommer til å vise en rekke dokumenterfilmer om forskjellige temaer; Grasrot organisering, media, forhold til USA, på mandager annen hver uke. Møtene/studiesirkel er åpen til alle og gratis.

Sted: seminarrom K på Sydneshaugen skoleMandag 4.februar kl.19:00


Vi har følgende dokumenterfilmer som vi skal bruke til de påfølgende møter (ikke nødvendigvis i denne rekkefølgen):

”No Volveran: The Venezuelan Revolution now.” 90 min

“Say the Truth.” Om RCTV saken 26 min

“Venezuela: Revolution from the inside out.” 84 min

“The War on democracy.” av John Pilger, 90 min

“The Revolution will not be televised” 114 min

”Folket og Presidenten- et Portrett av den Bolivarianske Revolusjonen” av Iselin Strønen

Vestleg media og Venezuela

Denne artikkelen ble sendt til Bergens Tidende (BT) som et svar til en nokså krass og ensidige leder i avisen. Svaret var at de ikke kunne finne plass til innlegget.

BTs rapportering om Venezuela har vært konsekvent anti-Chavez, og tar utgangspunkt i opposisjonens ensidige presentasjon av situasjon i landet. Det er en sjelden gang at man slippe inn med et krittisk innlegg.

For en avis som er så opptatt av ytringsfrihet i Venezuela bør de gå fram med et god eksempel og tillater litt ytringsfrihet på hjemmebane! (red)


Vestleg media og Venezuela
Tek ein utgangspunkt i BT sin leiar om Venezuela, laurdag 1. desember, så følger dei mykje av den stemninga som er i mange veslege media. Dei er kritiske til president Hugo Chávez og brukar han omlag eintydande med landet. Fordi det er stort sett HAN det dreier seg om når vestleg media, inkludert BT, prøver å omtale landet VENEZUELA. Vel er han ein veldig markant og profilert person, noko pressa alltid likar å skrive om, men det går an å ta seg litt journalistisk tid til å sjå på kva er det som verkeleg hender i landet. Men det orkar tydelegvis ikkje mange i pressa, dei tek ofte dei mange feiaktige påstandane til dei store nyhendebyråa, spleisar det saman med noko avisene sjølve finn på, og trur at lesarane deira alltid likar feite bokstavar. BT har også slike tendensar, om ikkje så grove overtramp som enkelte andre norske eller utanlandske aviser gjer. Eg vil oppfordre bladet til i artiklar å setje meir søkeljos på opposisjonen i Venezuela, spesielt deler av den og deira skitne triks. For kva er meininga med så meiningslaus ubalanse i framstillinga om Venezuela, der opposisjonen får brøkdeler av kritikken? Veit journalistar eigentleg kva opposisjonen har prøvd seg på i den tida Chávez har vore president, eller vil dei ikkje vite det?

I ein artikkel i BT, 4. desember, vert det skreve om historia til Chávez, men også her er fordreiinga merkbar når det vert skreve om kva lærdom presidenten skal ta etter valnederlaget. Då gjentek Frank Rossavik (som har skreve både leiaren og artikkelen) at Chávez gjerne vil verte attvald resten av livet. Eg forstår enno ikkje kvifor det ikkje går an å sjå realitetane bak reformframlegga. Det er ikkje Chávez som "evig president" som skulle stå i konstitusjonen, men mogelegheita til fleire periodar enn to. Men han måtte veljast av folket først! Akkurat som det ER mogeleg i Storbritannia, Frankrike, Italia, Sverige OG Noreg, osb. Er det diktatur i desse landa?

Ein annan påstand er at presidenten har lurt inn i framlegget kontroll over sentralbanken. Det er ikkje han personleg som skulle vera "onkel Skrue", men tanken var meir offentleg kontroll, ikkje så fristilt frå styresmaktene som vår bank er.
Til slutt påstandane om at desse såkalla "diktatoriske" framlegga var i ei pakke til folket i "glansa" papir. Der t.d. betre arbeidstilhøve for tilsette også utanfor statsbedriftene, lågare stemmerettsalder (16 år), normalarbeidsdag ned til 6 timar, styrking av demokratiet på arbeidsplassen med arbeidarråd, antidiskrimineringslover og til og med grunnlovsfesting av økonomisk støtte til opposisjonen, berre var til for manipulering. Kva om desse faktisk var eit framlegg om betre sosial-økonomiske og inkluderande deltaking i samfunnet? Om ein orkar lese i lovframlegget, finn ein dette i artikkelform.
No tapte lovpakka avtemninga med 51 prosent. Det tåler eit demokrati som Venezuela. Spørmålet vert om pressa vår tåler nye forsøk på inkluderande tiltak for det venezualanske folket. Dei treng då truleg "ei bøtte med kaldt vann i hodet" sjølve!

Ivar Jørdre, medlem av Venezuela-nettverket i Bergen

Splitter Venezuela?

Dette innlegget er et svar til artikkelen "Splitter Venezuela" i bilaget VG på Søndag 2. desember

Løgn og manipulering om Venezuela
VG (VG på søndag bilag 2.12) fremstår seg som en slags norsk utgave av opposisjonsmedia i Venezuela. ”Media Sucia” (Skittent media), som det kalles der borte. VG slutter seg til den årelange svertekampanjen mot den folkevalgte presidenten, ved bruk av løgn og manipulert informasjon. Artikkelen burde være et skoleeksempel for Pressens Faglige Utvalg for slett og forloren journalistikk.

Vi blir på forsiden av bilaget presentert med et stort bilde av Hugo Chávez og tittelen ”Splitter Venezuela”. Her er vi til å forstå innledningsvis at presidenten, som har vunnet 3 valg med to tredjedels flertall, er ansvarlig for å splitte landet. Dette gjelder ikke opposisjonen, som nekter å akseptere den folkevalgte statslederen og bruker alle midler, fra sabotasje og drapforsøk til statskupp, for å trosse folkets vilje.

Artikkelen begynner med påstanden: ”Hvis tilhengerne vinner valget i dag, kan han være president så lenge han vil.” M.a.o. en diktator. Men VG glemmer en viktig ting, han må velges første, dvs. han kan være president så lenge FOLKET vil. Tja akkurat som Gordon Brown, Nicolas Sarkozy, eller Jens Stoltenberg; diktatorer? Neppe.

Så brukes det to sider med en blanding av fakta og synsing for å bygge opp under påstanden om at Chávez er en maktgal populist som rakker ned på ytringsfrihet, en ”Tyrann gjennom popularitet”. Hadde VG-journalisten sett på de tosides annonsene i avisene de siste ukene før folkeavstemningen, med sitt skremselsbudskap ” Mødrer! de nye grunnlovsreformene vil ta fra deg Hus, Familie og Barn!” vil han raskt ha skjønte at det ikke er begrensning av ytringsfrihet i Venezuela. Tvert imot, det er et grovt misbruk av denne friheten! Desto verre er det at disse annonsene ble del-finansiert av nordamerikanske selskaper etter oppfordring fra USA sin ambassadør i Venezuela.

Til slutt ble vi servert dette: ”Da første meningsmåling visst at 60% var imot, la Chávez inn en rekke nye, fristende forslag som folket skal stemme over samtidig.”
Seriøst! Hvor har dere diktet dette opp fra?
Chávez la frem alle 33 endringsforslag som en pakke til Nasjonalforsamlingen 15 august. Han har ikke lagt til, eller endret en eneste av dem siden!

Jeg kan forstår at opposisjonsmedia i Venezuela er tjent med å drive en slik skitten journalistikk De representerer en klasse som har mistet sin økonomiske makt og privilegier etter at Chávez kom til makt og innført en fordelingspolitikk hvor alle borgere kan dra nytte av rikdommen fra landets ressurser. Men jeg skjønner ikke at VG kan være tjent med å produsere så elendig og løgnaktig journalistikk. De får jo ikke en gang økonomisk støtte fra Bush administrasjon, eller…..

Dave Watson

Hugo Chávez, ”keiseren med klær”!

Dette innlegget ble sendt til Dagbladet som respons til Einar Hagvaags nokså reaksjonære "nyhetsreportasje" om grunnlovsendringer i Venezuela. (reportasjen finnes her: http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001070074178&tag=item&words=kald%3Bprotest )

Hugo Chávez, ”keiseren med klær”!

Søndag 19 august kom det et svært bilde av fotografen Spencer Tunik i Dagbladet. Bildet var av 600 nakne mennesker på en sveitsisk isbre, og dekket nesten to sider av avisen. Vi kan bare håpe at sjokkeffekten av et slikt bilde tok lesernes oppmerksomhet vekk fra det makkverk av en nyhetsartikkel i spalten ved siden av. For min del er jeg mer opptatt av balansert og pålitelig informasjon i nyhetsformidlingen, enn bruk av nakne menneskekropper som redskap for å fremme miljøbevissthet. Jeg ble derfor kraftig provosert av den såkalte nyhetsreportasjen om grunnlovsendringer i Venezuela.

Under overskriften ”Keiser Hugo i Venezuela” presenterer Einar Hagvaag en subjektiv og meget feilaktig tolkning av forslagene til disse grunnlovsendringer, en artikkel som kunne ha vært verdig en plass i Pravda i dens glansdager under den Kalde Krigen. Man må spørre hvilken hensikt Hagvaag har med å skrive en så propagandistisk artikkel. Dette fordi hele innholdet er myntet til å skape et inntrykk blant leserne, som er det motsatte av virkeligheten i Venezuela.

Hvordan skal man tolke påstanden om at grunnloven ble ”egenhendig” skrevet av Chávez i 1999? Er Hagvaag kjent med at det var en folkevalgt grunnlovsforsamling som forfattet den nye grunnloven i 1999, og at den deretter ble vedtatt i en folkeavstemning?Og påstanden om at ”Chávez fritt kan stikke hånda ned i kassa til nasjonalbanken,” fordi han bruker inntektene fra oljen til å finansiere prosjekter som kommer landets fattige flertall til gode, er like skandaløst. Kanskje Hagvaag foretrekker det som var tilfellet før Chávez kom til makten, hvor brorparten av oljeinntektene forsvant ut av landet til de multinasjonale oljeselskapene, mens det som ble igjen ble fordelt blant en styrtrik korrupt liten elite.

Mens vi opplever en avdemokratisering i de fleste landene i verden (inkludert Norge), hvor mer og mer makt blir overført til ikke-valgte overnasjonale institusjoner, går Venezuela under Chávez inn for mer direkte demokrati. Forslagene til grunnlovsendringer sendes nå ut til alle husholdninger i landet og skal grundig diskuteres før en eventuelt folkeavstemning. Det er det Venezuelanske folket som til slutt skal bestemme om de ønsker disse endringer, ikke en internasjonal mediakampanje styrt av landets opposisjon og deres allierte i Washington.

Lik det eller ei, grunnloven i Venezuela er en av de mest demokratiske i verden. Den delegerer politisk og økonomisk makt til folket, og gir større kontroll over de folkevalgte. De 33 forslagene til endringer vil i hovedsak føre til en enda videre demokratisering, og folkelig kontroll over bestemmelsesprosessene.

Hvis ikke Hagvaag kan akseptere dette, bør han i hvert fall være snill og plassere sine fanatiske meninger hvor de hører hjemme - på debattsidene i avisen og ikke som en nyhetsreportasje!

Dave WatsonTidligere valgobservatør i Venezuela