I anledning 6 årsdag for statskuppet i Venezuela

Når er et statskupp ikke et statskupp?

Når USA sier det ikke er et statskupp!

I anledning 6 årsdag for statskuppet i Venezuela- Statskupp som ikke var et statskupp!
Det er gått nøyaktig seks år siden et av Latin-Amerikas korteste statskupp fant sted i Venezuela, den 11. april 2002. Både internasjonale og norske media presenterte oss for en usann virkelighetsbeskrivelse. I løpet av de 47 timene kuppet varte, klarte media å overbevise verden om at Hugo Chávez hadde beordret soldater til å skyte mot fredelige opposisjonsdemonstanter og at flere titalls sivile var drept. Chávez skulle ha skrevet under på sitt avskjedsbrev og ha gått frivillig av som president. I maktvakuumet som oppsto tok lederen for arbeidsgiverorganisasjon Fedecamaras over som president. Pressetalsmannen for det Det hvite hus ønsket kuppet velkommen og mente at det var en positiv og demokratisk utvikling.

Virkeligheten kunne ikke vært fjernere fra medias fremstilling. Et velregissert mediekomplott der demonstrantene ble skutt av opposisjonens egne skarpskyttere skulle skape et påskudd for den USA-støttede opposisjonen til å kvitte seg med landets folkevalgte president. Opposisjonskontrollerte media sendte kontinuerlig manipulerte filmopptak av hendelser og oppfordret folk til å styrte regjeringen. "Vi hadde et dødelig våpen- media!" sa en av kuppmakerne, viseadmiral Victor Ramírez, da han takket media for innsatsen under en fjernsynssending på kuppdagen. President Hugo Chávez ble arrestert og fløyet til et fengsel på en fjerntliggende øy. Etter at Pedro Carmona ble sverget inn som president, stengte han resolutt både Høyesterett og den demokratisk valgte nasjonalforsamlingen i tillegg til at han oppløste grunnloven. Chávez-vennlige media ble stengt, og hans tilhengere ble brutalt undertrykket.

Sannheten skulle imidlertid komme for en dag når hundretusener av venezuelanere strømmet ned fra slumområdene i fjellsidene rundt hovedstaden Caracas. Folkemassene omringet presidentpalasset Miraflores, tvang kuppmakerne til å flykte og forlangte gjeninnsettelsen av deres lovlig valgte president. På dette tidspunktet valgte opposisjonsmedia å avbryte nyhetssendingene og sendte i stedet tegnefilmer. Norske media fortsatte å formidle opposisjonens fremstilling om at det ikke hadde vært et statskupp, men at et maktvakuum hadde oppstått etter Chávez' avgang.

Dessverre har lite endret seg i medias fremstilling av utviklingen i Venezuela siden den gang. Media spiller fremdeles en beklagelig rolle gjennom fremstillingen av et virkelighetsbilde som tilfredsstiller USAs ønsker. Dette så vi senest i mars i år da det colombianske militæret gikk til ulovlig aksjon på ecuadoriansk territorium. Bombingen over grensen til Ecuador drepte et tjuetalls sovende geriljasoldater, en sivil ecuadorianer og fire meksikanske universitetsstudenter. Det er tydelig at aksjonen var et forsøk på å ødelegge forhandlingene mellom den venezuelanske regjeringen og FARC om løslatelsen av flere profilerte gisler. Forhandlingene var i ferd med å åpne for muligheter for en fredelig løsning på Colombias mangeårige konflikt, men hadde svekket den colombianske presidenten Álvaro Uribe sitt omdømme. Uribe og USA har hele tiden ytret ønske om en utelukkende militær løsning på konflikten.

Lite overraskende har norske media stort sett videreformidlet den colombianske versjonen av hendelsen og latt alvoret i grensekrenkelsen passere som et nødvendig tiltak i "Krigen mot terror". Hugo Chávez har blitt fremstilt som en krigshisser fordi han forflyttet militære enheter til grensen mot Colombia for å hindre et lignende angrep på venezuelansk side av grensen. Media har også presentert ikke-bekreftede påstander om Venezuelas finansiering av FARC- geriljaen og om FARC sitt forsøk på å fremstille våpen fra uran.

Denne formen for mediemanipulasjon som et politisk våpen har fått betegnelsen "terrorismo mediático" ("medieterrorisme") i Latin- Amerika. Nyheter fra land som Venezuela, Bolivia og Ecuador, som har valgt en alternativ modell til den såkalte Washington-konsensusen, blir konstant utsatt for slik medieterrorisme.

Dette burde skape en debatt om media sin rolle i samfunnet, og om hvorfor noen få pengesterke media monopoler skulle ha rett til å motarbeide og undergrave demokratiske prosesser. Dessverre dreier debatten om ytringsfriheten i Norge heller mer om de rikes ukrenkelige rett til å desinformere folk!

Dette er en alvorlig trussel mot demokratiet i dagens Latin- Amerika og vi vil oppfordre norske media til å være mer kritisk til sitt kildemateriale og til å være mer undersøkende og analytiske i sin dekning av forhold i Latin-Amerika.

Dave Watson
Nettverk for Venezuela

Dette er en litt omarbeidet utgave av pressemelding fra LAG-Norge:

http://www.latin-amerikagruppene.no/Objekter/9061.html

Vi har pulverisert hele kapitalismens utbyttingskjede

66,5 % av befolkningen i Venezuela er fornøyd med presidenten, mot 31% som er misfornøyd, i følge en ny meningsmåling. Hvor mange andre statsledere, i verden, opprettholder en slik oppslutning etter så mange år i embetet? Det er verdt å merke seg at selv om volden fortsatt er landets største problem i følge de som ble spurt i målingen, er det 11,9% færre som sier at de er bekymret for dette problemet enn sist måling. Det er også en tydelig nedgang når det gjelder antallet som frykter arbeidsledighet og varemangel, noe som henger sammen med tiltak som har blitt tatt for å bekjempe disse problemene.

Som noen kanskje har sett har Venezuela kunngjort nasjonalisering av sementsektoren, et viktig grep for å legge til rette for sosial boligbygging i landet som fortsatt sliter med et stort problem med hjemløse og folk som lever i svært kummerlige kår. Chavez "slaktet" de elendige resultatene av et program for sosial boligbygging på tv for noen dager siden og sa at man aldri vil løse boligproblemet med et byggetempo på noen få titalls tusen boliger i året, dette i et land med 25 millioner innbyggere.

Et annet viktig tiltak man har gjennomført er opprettelsen av sosialistiske strukturer for produksjon og distribusjon av mat, og for å oppnå en høyere grad av selvforsyning av jordbruksprodukter. Dette har vært avgjørende fordi den gamle eliten i Venezuela har forsøkt å holde tilbake mat og slik skape misnøye, et forsøk på å gjøre noe av det samme som man gjorde i Chile under Salvador Allende med henblikk på å skape matmangel og bane veien for et opprør. Mye av maten som selges i landet distribueres nå gjennom over 10.000 offentlige supermarkeder, Mercal-kjeden, til solidariske priser.

Chavez uttaler i dag at man har "pulverisert hele kapitalismens utbyttingskjede" - jeg går ut i fra at det er en kommentar som gjelder matsektoren først og fremst.Også når det gjelder industrialiseringsprosjekter gjør man fremskritt; de første venezuelansk-iranske traktorene er nå på vei til Nicaragua, og biler, datamaskiner og andre produkter skal ikke være langt unna.

Fra Bolivia kan det meldes at Evo Morales' popularitet, trass i (eller på grunn av?) sabotasjeaksjonene i de rike regionene i landet, stiger 1% for mars måned og dermed ligger på 55%, i følge en måling. Det er ikke ille etter 2-3 år ved makten i det som følge Guiness Rekordbok er verdens mest ustabile land. Mye av populariteten skyldes den høyeste økonomiske veksten landet har sett på over 50 år, samt en rekke vellykkede sosiale tiltak. Etter nasjonalisering av gassen i 2005 følger nå deler av oljeproduksjonen og Evo Morales snakker også om en mulig statlig overtakelse av elektrisitetsnettet.Den bolivianske regjeringen melder at 76% av landets analfabeter har lært å lese og skrive takket være det cubanske prosjektet "Yo sí puedo". Det finnes absolutt lyspunkter i verden.

Even Sandvik Underlid

Åpent møte

Folket og presidenten
et portrett av den bolivarianske revolusjonen

Mandag 31. mars Viser vi ”Folket og presidenten – et portrett av den bolivarianske revolusjonen”(Norge, 2007)
En Dokumenterfilm av Iselin Åsedotter Strønen & Hildegunn Wærness Gratis inngang

Tid: Kl.19.00
Sted: seminarrom K (tidligere aud. K) på Sydneshaugen skole, Bergen

Filmen ble laget før folkeavstemning om ny grunnlov i desember i fjor. Som visst tapte Chávez avstemningen, dette ble tolket av flere som et tegn for at han har begynte å miste folkets støtte og at den revolusjonær prosessen er i krise. Etter filmen blir det anledning til å ta en diskusjon om denne politiske utviklingen siden filmen ble utgitt i flor høst.

Omtale fra Bergen International Film Festival (BIFF):
Hvordan har det seg at kontroversielle Hugo Chávez ser ut til å ha så stor støtte i folket sitt?Venezuelas president får mye oppmerksomhet i Norge til latinamerikansk statsleder å være. Som regel dreier oppmerksomheten seg om Chávez’ spotting av USA og landets leder, samt om hans oppfatning av demokrati, som ikke alltid stemmer med vår. Riktignok er han valgt med enorm oppslutning, spesielt fra landets fattige, men tukling med konstitusjonen for å samle mer makt hos presidenten, gjerne over lengre tid, har en tendens til å gjøre mediene urolige. I FOLKET OG PRESIDENTEN møter vi Chávez-tilhengere og får vite hva det er som gjør at de plutselig bryr seg om å stemme, i et politisk system folk lenge har følt seg utstøtt fra. Filmen er spilt inn under fjorårets valgkamp som førte til nok en brakseier for Chávez. Det venezuelanske folket forteller her om de forskjellige sosiale reformene som har blitt innført siden Chávez vant sitt første valg i 1998. Vi konfronteres med mulige USA-støttede invasjonsplaner fra nabolandet Colombia, og opp mot valget øker nervene og frykten for flere militærkupp, som i 2002.

Arr:Latin-Amerikagruppen i Bergen
http://www.latin-amerikagruppene.no/Lokallag/Bergen/index.html

Bekymring over tilspissing av konflikt

Latin-Amerikagruppene i Norge reagerer på konflikten etter Colombias ulovlig aksjon i Ecuador og oppfordrer til deltaggelse i demonstrasjon mot statlig vold i Colombia i Oslo, Bergen og Stavanger 6. mars. I Oslo samles det uten for Stortinget kl.16.30, i Bergen samles det til markering kl.18.00 ved den Blå Steinen, Torgalmenningen, og i Stavanger kl. 19.00 Arneageren i Stavanger.

Bekymring over tilspissing av konflikt
Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) ser med stor bekymring på den spente situasjonen mellom Colombia, Ecuador og Venezuela, som har oppstått i kjølvannet av det colombianske militærets ulovlige aksjon over grensen til Ecuador lørdag 1. mars.

Krenkelsen av Ecuador sin territorialgrense er svært alvorlig, et faktum vi mener norske media har nedtonet. Colombia har skapt en svært farlig presedens ved å gå inn og bombardere et naboland, bryte internasjonal rett og slik skape ustabilitet i regionen.

President Uribes opprinnelige forklaring på aksjonen har samtidig vist seg å være usann. Uribe hevdet at de colombianske styrkene handlet i selvforsvar etter at de ble beskutt av FARC, den colombianske geriljaen, inne på colombiansk territorium. I følge Uribe skal FARC deretter ha krysset grensa til Ecuador og fortsatt beskytningen derifra. I følge den ecuadorianske regjeringen var imidlertid aksjonen en massakre på sovende geriljasoldater inne på ecuadoriansk territorium 2 km fra grensen, skriver TeleSUR. I tillegg ble flere av de skadede fra angrepet senere henrettet av spesialstyrker fra den colombianske hæren.

De fleste landene i Latin-Amerika har fordømt aksjonen som et uakseptabelt angrep på Ecuadors suverenitet der Colombia både har brutt internasjonal rett og den bilaterale avtalen mellom Colombia og Ecuador. I et forsøk på å skifte fokus vekk fra Colombias overtredelser har politiet i Colombia kommet med beskyldinger om at Ecuador og Venezuela har nære forbindelser til FARC. De to regjeringene tilbakeviser beskyldningene om støtte til geriljaen, og viser til at kontakten med FARC har vært i form av humanitære forhandlinger, i likhet med blant annet Frankrike.

Vi i Latin-Amerikagruppene i Norge synes det er betenkelig at norsk media videreformidler disse beskyldninger uten å sette spørsmålstegn ved påliteligheten av denne informasjonen. Vi ser også med undring på at norsk media retter hovedfokus på President Hugo Chávez og Venezuela sin rolle i konflikten, fremfor å belyse hvilket tragisk feilgrep den ulovlige aksjonen er for fred og forsoning i regionen.

Latin-Amerikagruppene i Norge ser samtidig på aksjonen til Uribe som et forsøk på å sabotere de siste tiders forhandlinger med FARC, der flere land har jobbet for å få til en humanitær utveksling av gislene som holdes fanget av geriljaorganisasjonen deriblant Frankrike, Sveits, Spania, Ecuador og Venezuela. Fire gisler ble nylig frigitt, og det var god grunn til å tro at disse forhandlingene ville føre til ytterligere utvekslinger. Både Ecuador og Venezuela viser til at en større utveksling av opptil 12 gisler, inkludert tidligere presidentkandidat Ingrid Betancourt, var nærstående.

Flere av de nylig løslatte gislene har gitt uttrykk for at det burde iverksettes et seriøst forsøk for å fremforhandle en fredelig løsning på konflikten i Colombia. Man ser et stadig økende press nasjonalt og internasjonalt på styresmaktene i Colombia og USA for å få dem til å skifte kurs. Dette vil gå i mot President Uribe og President Bush sine ønsker om en militær løsning gjennom den såkalte ”Plan Colombia” der USA har forsynt landet med militært utstyr og rådgivere. Dette skjer i takt med en økende undertrykking av folkelige organisasjoner, fagforeningsaktivister og studenter som står i opposisjon til regjeringen.

LAG-Norge oppfordrer med dette de norske media til å formidle et mer nyansert bilde av konflikten i regionen. LAG-Norge oppfordrer også norske styresmakter til å ta opp bruddet på internasjonal rett med colombianske styresmakter, og i tillegg legge press på dem for å løse krisen med fredlige midler.

Konflikten i Colombia har ført med seg store tap for sivilbefolkningen, som lett blir usynlige i storpolitikkens spill. 6. mars vil kravet om sannhet, rettferdighet og oppreisning for ofrene bli markert i Colombia og internasjonalt. Med markeringer i Bergen, Stavanger og Oslo ønsker LAG å vise sin motstand mot krigshandlingene og vår solidaritet med ofrene.

Oppose ExxonMobil Hostile Action Against Venezuela

Legger ved lenken til underskriftsaksjon i forbindelse med Exxon Mobil sin økonomisk aggresjon mot Venezuela.

http://www.gopetition.com/petitions/oppose-exxonmobil-hostile-action-against-venezuela.html

Gode tips til Rossavik

Ivar Jørdre "Hugo Chávez sin forsvarar i Bergen" sitat Frank Rossavik i Bergens Tidende


Eg sender deg eit svar til Rossavik-guten eg prøvde på i BT, men som dei sa dei ikkje hadde plass til. Men skal ein ikkje få inn svar!?! (desverre er det bare i Venezuela at man forventer ytringsfrihet skal praktiseres. Red.) I alle fall, er det noko du kan sette inn i bloggen.

Gode tips til Rossavik
I BT 24. januar kom Frank Rossavik med ein kommentar til min artikkel nokre dagar før. Her omtalar han meg som Hugo Chávez sin forsvarar i Bergen. Eg får vel ta det som eit komplement. Men det er ikkje Chávez som person som er det mest interessante. Det eg prøvde å få fram og som stadig visar seg å vere vanskeleg ovanfor pressa, er prosjektet som m.a. president Chávez er med på å utvikle. Den bolivarianske prosessen, eller sosialisme for 21. århundre. Det gjeld folket i Venezuela, dei marginaliserte, fattige og ellers alle dei som aldri før i si levetid har fått vere med på å ta avgjersler, få arbeid og vere aktive deltakarar i samfunnet. Alltid har det vore eliten, dei kjemperike i lag med makta, støtta av eit rikt borgarskap, som har styrt "skuta" på sine djupt urettvise premissar.

Så er det noko som hender i Latin-Amerika. Den såkalla "venstrevinden" bles over kontinentet. Men det er spesielt tre land, Venezuela, Bolivia og Ecuador, som prøver på reelle systemendringar. I form av nye konstitusjonar som skal gje innbyggarane ei betre fordeling av ressursar, økonomisk rettferd og deltakande demokrati. Desse tre landa (med fleire) integrerar seg regionalt i handelssamarbeidet ALBA og Banco del Sur. Ei viktig prosess i nasjonalisering og dermed kontroll over naturressursane er også i gong. Sjølvsagt er alt dette sterkt trugande for eliten, USA og den nyliberale modellen som har dominert lenge.

Presset har dermed auka i det siste i form av (også valdlege) provokasjonar frå opposisjonen og innblanding frå USA. Faren for destabilisering og dermed tilbakeslag for demokratiseringsprosessen i regionen er reelt tilstades. Og kven er det då som taper, Rossavik? Dei millionar av mennesker som etterkvart har fenge betre livstilhøve, dei er det som taper! Den folkelige mobilisering og støtte til demokratiseringsprosessane har førebels demma opp for desse nyliberale motkreftene, men situasjonen kan fort endre seg.

Mine gode tips til Rossavik og media ellers er: Bruk meir spalteplass og tid til å sette ljoset på desse mekanismane også. Ikkje heile tida henge dykk fast i påstander om t.d. Chávez som gjennom folkerøystingar vil "lure" folket med grunnlovsreformar pakka inn i populisme. Også slike påstandar om at unntakstilstand og mediesensur skulle vere rett om hjørnet i tilfelle reformpakka vant, gjer at ein heilt misser fokus. Ville ikkje vårt eige land ha slike ting klare i tilfelle eit kupp eller liknande kunne hende. Jau, det ville me! Det er ikkje snakk om noko anna i t.d. Venezuela heller. Om t.d. media fokuserar på folkeleg motstand mot ulovleg endring av sine folkevalde styrer, så kan ein bidra til å sleppe å få slike tilstandar som me så typisk har lese om før i Latin-Amerika si historie.
Ivar Jørdre, medlem av Venezuela-nettverket i Bergen

Åpent møte

Venezuelagruppe møte mandag 3 mars.

Visning av dokumentaren ”Tell the Truth” om RCTV saken

Ikke fornyelsen av sendekonsesjon til TV kanalen RCTV i fjor ble brukt av opposisjon som et eksempel for krenkelse av ytrings- og pressefrihet. Denne kort filmen (25 min) tar for seg de faktiske grunnene til ikke fornyelse av lisensen, bl.a. kanalens aktiv deltagelse i statskuppet i 2002.

Etter filmen skal vi ha en debatt om ytringsfrihet i Venezuela.

Møte innegår i en studiesirkel rekke som tar for seg forskjellige temaer. Møtene og studiesirkelen er åpen for alle interesserte.

Sted: Seminarrom K, Sydneshaugen, Bergen
Tid: Mandag 3.mars kl. 19:00