Dikt i anledning 30 års dag for drapet på erkebiskop Oscar Romero

El Salvador

Jeg er indianerne som slåss
mot conquistadoren Pedro Alvarado

Jeg er de landløse landarbeiderne
Jeg er de undertrykte på landsbygda

Jeg er Farabundo Marti
Jeg er de 30 000 massakrerte
bøndene ved Izalco

Jeg er de som lider
under tyrannen Martinez

Jeg er dødsskvadronenes
ofre under borgerkrigen

Jeg er de myrdede jesuittprestene
Jeg er de myrdede FMLN-lederne

Jeg er folket
Og en dag skal jeg reise meg
som en mektig flodbølge
for å ta tilbake det livet
andre stjal fra meg

God påske!
Hilsen Åsmund
Medlem av Nettverk for Venezuela

Endringsprosessane si framtid i Latin-Amerika

Onsdag 17. mars blir det debattmøte: ”Endringsprosessane si framtid i Latin-Amerika: Sosialisme for det 21. århundre og dei imperialistiske motkreftene.”
med Med Helen Bank, spesialrådgjevar i For velferdsstaten og Even Sandvik Underlid, master i Spansk og Latinamerika-kunnskap og skribent.
Sted: Speilsalen, Akademiske Kvarter, Olav Kyresgt. Bergen. Tid: Kl.19.00

Store endringsprosessar utviklar seg i Latin-Amerika med folkeleg deltaking. Venezuela, Bolivia, Equador er i front i desse prosessane, kalla sosialisme for det 21. århundre. Men kontraoffensiven mot endringsprosessane i Latin-Amerika er i full gong. USA, dei store internasjonale mediaselskapa og høgresida i landa vil prøve å isolera og rulle attende desse progressive forsøka på alternativer til den globale nyliberalismen. Kva kjenneteiknar motkreftene og korleis kan dei stoppast?
Arrangement er et samarbeid mellom LAG og Attac

The Revolution will not be Televised

Åpent møte

Vi viser dokumentarfilmen

”The Revolution will not be Televised”

(Español/English)

kl.19.00 mandag 1. mars
Seminarrom/Auditorium F (rom 212 andre etasje) på Sydneshaugenskole (gratis inngang)

Den demokratisk valgte presidenten i Venezuela, Hugo Chávez, ble forsøkt styrtet av høyresiden i landet ved hjelp av grov manipulering fra de privateide tv-kanalene. Det ble påstått at 11 mennesker ble drept i sammenstøt mellom Chávez' tilhengere og motstandere, og tv-stasjoner verden over slukte rått at Chávez hadde beordret drapene, slik det fremkom i de privateide kanalene. Det ble også hevdet at dette var den direkte årsaken til statskuppet.

Det irske tv-teamet som fulgte de dramatiske dagene i april 2002 var på rett plass til rett tid. De fulgte presidenten i månedene før og dagene under kuppet, og vi blir i filmen førstehånds vitner til presidentens bevegelser og de beslutningene han tar. Filmen dekker også kuppmakerne og deres strategier. Dessuten får vi et visst innblikk i hva USAs utenriksminister Colin Powell foretar seg. Men først og fremst viser filmen på en forbilledlig måte hvordan levende bilder og klippeteknikker kan benyttes for å skape et falskt bilde av det som faktisk skjer, og formidle dette til en hel verden på kort tid.

Et Lovlig Statskupp?!
I Klassekampen 15. februar kommer Martin Carlos med en kraftig irettesettelser av avisens dekning av situasjon i Honduras. Han mener at Klassekampens artikkel 12. februar er tendensiøs fordi den påstår at President Zelaya ble styrtet i et militærkupp. Derimot mener Carlos at president Zelaya ble ”avsatt” på lovlig vis pga. grunnlovsbrudd.

Det eneste problem med denne fremstillingen er at det ikke eksisterer noe grunnlovsbrudd!
Det hele ble diktet opp av kuppmakere som et påskudd for å kvitte seg med en president som hadde innført en fordelingspolitikk som truet deres økonomiske interesser. Den ikke-bindende folkelig konsultasjonen, som var utgangspunktet for kuppmakernes aksjon, var ikke grunnlovstridig. Zelaya hadde heller ikke noen intensjonen eller mulighet til å forlenge sin presidentperiode eller stille til gjenvalg, noe som Carlos antyder når han skriver ”forsøk på å utvikle landet i en autoritære retning.” Tvert imot, det var et forsøket på å innføre en mer åpen og demokratisk politikk, noe som hadde blitt hemmet siden diktatortiden på 80-tallet av landets økonomisk elite og deres allierte i militæret.

Det er i tillegg en merkelig atferd for de som skulle avsette en president på lovlig vis, at de først forfalsket et avskjedsbrev. Helt trygg på sine rettslige grunnlag kun ikke de ha vært. Og med god grunn, fordi de eneste grunnlovsstridige aksjoner var de som ble foretatt av høyseterett, nasjonalforsamling og militæret; hæresjefens ordrenektelse, kidnapping og utvising av presidenten, og innsettelse av en interim president og regjering.
Kuppet ble fulgt av drap, tortur, forfølgelse, arrestasjon av opposisjonelle og stenging av kritiske radiostasjoner og aviser, alt dette grunnlovsstridige handlinger!

Carlos står ganske alene (bortsett fra noen av de meste reaksjonære kreftene i Latin Amerika og USA) med sin oppfatning av regimeskiftet i Honduras som en lovlig handling. Stort sett hele verdenssamfunnet fordømte kuppet og forlangte Zelayas gjeninnsettelse. Ingen anerkjent organisasjoner sendte valgobservatører til det meget tvilsomme presidentvalget gjennomført av et ulovlige kuppregime og boikottet av landets folkelige opposisjonen. Det var bare USA sin iherdige lobbyvirksomhet og tautrekking bak scenene som til slutt ga en viss legitimitet til prosessen.

Men siden Martin Carlos er så opptatt av lovlighet, institusjonell respekt og parlamentarisk flertal, kan det være interessant å oppsummere kuppregimets siste handlinger før de overga makten Porfirio Lobo:
I ukene før maktskiftet stemte det honduranske parlamentet for å gjøre kuppresidenten Roberto Micheletti til livtids stortingsrepresentant (en grunnlovsstridig handling) for å gi ham evig immunitet mot straffeforfølgelse (akkurat som Agosto Pinochet i Chile gjorde i sin tid).
Etter Riksadvokat utstilte en arrestordre for kuppgeneralene utstilte Høyesterett en domfelle som fratok generalene alt ansvar for hendinger under og etter statskuppet (også grunnlovsstridig). Men så går vi fra det illegale til det pompøse og klovnaktige: Parlamentet vedtok i tillegg å gi Micheletti landets to høyeste utmerkelser, ”Condecoración Extraordinaria Gran Cruz Placa de Oro del Congreso” og ”Medalla de Oro” for hans innsats for gjeninnføringen av demokrati i landet. Og som om ikke dette var nok, vedtok de å omdøpe landets internasjonal flyplass, Toncontín, til Aeropuerto Internacional Micheletti Baín.

Skulle Martin Carlos prøve å forsvare disse handlinger er jeg redd for at han kommer til å framstå som et lite morsom tulling som setter ideologisk overbevisninger over integritet, akkurat som kuppmarkene i Honduras!

Dave Watson
Nettverk for Venezuela og Styremedlem i Latin-Amerikagruppen i Bergen

løgnaktige informasjon

Victoria Sirnes, en av Nettverkets medlemmer, kom bort i en artikkel i Bistands Aktuelt (NORAD sitt faglig informasjons tidsskrift) om latinamerikanske land som var kommet godt i gang med å oppfylle FNs tusenårsmålene.

Da hun oppdaget at de ikke en gang hadde nemt dette landet som har kommet lengst, Venezuela, skrev hun følgende kommentar:


Venezuela
Den generelle fattigdommen var i 1998 på 50 %, i dag er den på 31,5 %, den har altså sunket med 37,6 %. I 1996 levde 44.5 % av befolkningen i ekstrem fattigdom, tall fra 2008 viser at denne andelen har sunket til 9% . Analfabetisme har blitt utryddet. Kvinner deltar aktivt. Deres rettigheter er nå skrevet i den nye grunnloven.
Artikkel 88 i den bolivarianske grunnloven :

" El Estado garantizará la igualdad y equidad de hombres y mujeres en el ejercicio del derecho al trabajo. El Estado reconocerá el trabajo del hogar como actividad económica que crea valor agregado y produce riqueza y bienestar social. Las amas de casa tienen derecho a la seguridad social de conformidad con la ley."

"Staten garantiserer likestilling og rettferdighet mellom kvinner og menn i retten til arbeid. Staten annerkjenner husarbeid som en økonomisk aktivitet som skaper verdi og som produserer rikdom og sosial velstand. Husmødre har rett til sosial sikkerhet i samsvar med loven.

I Venezuela har også menn krav på et vist antall dager med pappapermisjon. Chavez har opprettet over 30 "misiones",som jobber med å bedre levestandarden og demokratiet i Venezuela. Utdanning er gratis. Legehjelp, medisiner og sykehus opphold er gratis. (Flere tusen latin amerikanere som ikke er fra Venezuela får også hjelp ). Staten har opprettet butikker med statsubsidiert mat,slik at fattige har tilgang på å kjøpe veldig billig mat i deres nabolag. Før levde tusenvis uten ID papirer, nå har alle identitets dokument. Barrios, slumen, i Caracas var ikke en del av kartet en gang før.Slik er det ikke lengere. De fattige har blitt hørt, de har fått id og blitt oppført på kartet.

Og jeg kunne fortsette å skrive, men det jeg vil frem til er : Venezuela har innfridd 6 av de åtte tusenårsmålene, og i en artikkel som heter "Fem land i Latin-Amerika klarer tusenårsmålene ", blir jeg forbauset over ikke å finne Venezuela blant disse landene.

Victoria Sirnes

Bistands Aktuelt sin artikkel finnes her:
http://www.bistandsaktuelt.no/Nyheter+og+reportasjer/Arkiv+nyheter+og+reportasjer/150107.cms

Det er bra at Nettverkets folk er årvåken for slike manglende og feilaktige (ikke å si manipulerende) fremstillinger og reagerer.

Et Solidarisk og Bærekraftig Alternativ- ALBA

Et Solidarisk og Bærekraftig Alternativ- ALBA
Da klimatoppmøtet var i sine siste fasen, og dagen før de rike landenes skandaløse ansvarsfraskrivelser resulterte i et svak og uforpliktende sluttdokument, ble det avholdt en stor folkemøte i Valby Hallen i København.

Lokalavisene i København sine dekning av arrangementet ble ikke mer enn en liten spalte fra Danmarks nyhedsbureau med overskrift: ”Chávez hyldet som rockstjerne i Valby!” Der store deler av artikkelen handlet om Hugo Chávez sitt forhold til Fidel Castro. Fremming av et alternativt samarbeidsprosjekt som ALBA var tydeligvis uinteressant for det ”mainstream media”. Men selv om møte var en nokså fargerike folkefest, med kulturinnslag fra blant andre Savage Rose og David Roviks, var det slett ikke noe hyllest til en rockstjerne.

For de omtrent 4000 deltagere var det en mulighet til å møte to av lederne som har skapt ny håp for verdens fattige flertall. Mens statsledere fra de rike industri landene hestehandlet bak kullisene i Bella Center for å prøve å ivareta sine økonomiske interesser og uansvarlig energiforbruk, i Valby Hallen fikk deltagerne høre om det rettferdig, solidarisk og bærekraftig alternativ; ALBA. For de oppmøtte i salen var det innholdet i tallene til de to ledere som skapt entusiasme.

Budskapet på møte var tydelig; Uten å endre systemet (les: Det kapitalistisk systemet) er det ikke mulig å løse klimaproblemet. Og ALBA landenes alternativt samarbeid skal vise veien for et nytt og mer rettferdig verdenssystem. Et alternativ som er i stand til å løse de mest grunnlegende problemer som verden står over; klima, fattigdom, krig osv., og fører til en reell bærekraftig utvikling. Med ALBA driver vi praksis og ikke teori, sa Chávez, men for at denne praksisen skal lykkes er det avgjørende at folket er med.

Chávez derfor appellerte til den europeiske venstresiden om å støtte opp om ALBA, om den nye sosialisme, sosialisme for det 21 århundre og den planlagte V Internasjonale.

Evo Morales var ikke i tvil om grunnen til klimakrise, det var jo kapitalisme, ”Kapitalisme er menneskehetens største fiende!” ”De som forsvarer kapitalisme forvarer dødens kultur!”

Han lanserte ideen om en bindende internasjonal folkeavstemning om klima. De fem spørsmålene som skulle stilles var:

1) Er du enig i å gjenopprette harmoni med naturen og erkjenner rettighetene til Moder Jord ? JA eller NEI
2) Er du enig i å endre denne modellen for overforbruk og sløsing som er det kapitalistiske systemet? JA eller NEI
3) Er du enig i at utviklede industriland redusere sine utslipp og rense klimagasser i sine bakgårder for at temperaturen ikke stiger med mer enn 1 grad Celsius? JA eller NEI
4) Er du enig i å overføre alle pengene som brukes i krigføring, og for tildeling av pengeresursene større en det nåværende internasjonale forsvarsbudsjettet for å bekjempe klimaendringene? JA eller NEI
5) Er du enig med oppretting av en Klimadomstol (Tribunal de Justicia Climática) for å rettsforfølge dem som ødelegger Moder Jord? JA eller NEI

Til slutt tok Hugo og Evo hverandre i armene og hoppet ned fra scenen for å møte folkene. I over en halv time handhilste, klemte, småpratet og koste de seg sammen med de oppmøtte. Det var de ytterste få som ikke fikk seg en personlig og varme møte med ”Rockstjernene”.

ALBA møte i København