What's Really Going On in Venezuela

Video outlining the general situation and forces at play in the current situation in Venezuela, February/March 2014

http://www.youtube.com/watch?v=OVdel510hRk

Muerte sobre la revolución del papel higiénico!

Peacefull student demonstrator

«Eirik Vold […] burde bli dømt og fengslet.» Ramiro Cavero Uriona, Bolivias tidligere plan– og økonomiminister.

• Den definitive boken om Hugo Chávez’ Venezuela
• Eksklusivt intervju med den avdøde presidenten
 En uniformert sosialist, en rappkjeftet baseball-fan og lederfigur for omveltningen som forandret en hel verdensdel. Han var presidenten mediene elsket å hate. Men hvem var egentlig Hugo Chávez? Og hvorfor ble han de fattiges folkehelt og vant 17 valg på 14 år?
I Hugo Chávez. Revansjen møter vi helfrelste tilhengere, fanatiske motstandere og avmålte tvilere – og ikke minst: Hugo Chávez selv. Forfatter Eirik Vold er eneste nordmann som har intervjuet Chávez. Han tilbrakte et døgn sammen med presidenten i Ecuador og i Venezuelas Air Force One.
 Eirik Vold har bodd i Venezuela siden 2002 og kjenner landets kriker og kroker. Han undersøker mytene, beveger seg mellom overklasse og slum, og behandler landet historisk, politisk og personlig – et samfunn preget av klassehat og rasisme, men også solidaritet, kjærlighet og klissete salsahits.
«I går kom Djevelen hit. Akkurat hit. Og det lukter fortsatt svovel.» Hugo Chávez fra FNs talerstol dagen etter at president George W. Bush hadde stått der.

Følg denne lenken for å bestille boken:
http://www.manifest.no/eirik-vold-hugo-chavez-revansjen

Norske media og Venezuela: Inkompetanse eller aktive politisk innblanding!

Latin-Amerikagruppen i Bergen synes at det er på sin plass å reagere kraftig på norske medias dekning av politisk utvikling i Venezuela. Både generelt og spesifikt i forbindelse med dødsfallet til Hugo Chávez og den påfølgende presidentvalgkampen.

Når media beskriver valgkamp i Norge, Europa eller USA, skriver de for det meste om de politiske sakene som skiller de forskjellige partiene og analysere innholdet i partiprogrammene. Med andre ord skriver de om politikk og leverer analyser baserte på grundige gjennomgang av innhentet informasjon.

Så hvorfor, når det gjelder Venezuela, blir vi servert en karikaturbeskrivelse, som fokuserer på useriøse påstander og synsinger, eller fragmenter av uttalelser tatt fullstendig ut av sine kontekster? Ukritisk gjengivelse av opposisjonsmedias propagandaaktige artikler, der

Capriles Radonski fremstilles som en moderne og moderat demokrat og Nicolas Maduro som en latterlig, klovneaktige og autoritære busemann.

Nylig har flere norske medier, bl.a NRK, VG og Nettavisen, kommet med artikler om at presidentkandidat Nicolas Maduro har truet de som ikke stemmer på ham med en forbannelse, og at han er redd for et attentat som de to tidligere tjenestemenn fra USA, Roger Noriega og Otto Reich planlegger. Målet er å fremstille ham som både autoritær og en slags paranoid konspirasjonsteoritilhenger.

Det ser ut som norske journalister har bestemte seg for å følge ulvepakken og gir Nicolas Maduro samme behandling som de har gitt den nylig avdødd Hugo Chávez de siste 14 årene.

At Maduro sammenligner den nyliberale kontraoffensiven, som kommer til å bli innført skulle opposisjonen vinner valget, med en forbannelse er ikke en ubegrunnet trussel, bare spør folk i Hellas, Spania eller Portugal.

Hadde disse journalistene, istedenfor å håne og latterliggjøre Chávez og Maduro, gjort litt undersøkende journalistikk (som de er egentlig utdannet og betalt for), vil de snart ha funnet ut at paret Otto Reich og Roger Noriega ikke bare er harmløse, tidligere USA-ambassadør til Venezuela og en tidligere representant i OAS, men har blitt involvert i det mest av USAs destabiliserings virksomhet mot progressive og venstre regimer i Latin-Amerika de siste tre tiår. Fra Contras terror krig mot Nicaragua på 80-tallet til statskuppet i Honduras i 2009.

For de som er bedre kjent med Latin-Amerika er det ikke noe hemmelighet at ekstreme høyrenettverk med forbindelse til paramilitære i Colombia, El Salvador, Guatemala og Honduras, sammen med eksilcubanere og USAs etterretning er svært aktiv i regionen, som vi har sett nylig med bl.a gjenoppstanden av dødsskvadronene i Honduras.
Å latterliggjøre bekymringer som venstrepolitikere har for attentater er uverdig, og spiller på lag med høyresiden. Bare de siste 11 år har vi sett forsøk på å drepe både Hugo Chávez, Ecuadors Rafael Correa og Bolivias Evo Morales. Den sistnevnte av en konspirasjon som involverte folk med nær tilknytning til både Noriega og Reich, og den såkalte Human Rights Foundation til Thor Halvorssen jr. som står bak Oslo Freedom Forum.
Hadde ikke dette vært litt mer interessant for undersøkende, norske journalister å avsløre, istedenfor å fungere som støttespillere for høyresidens kampanje for å destabilisere endringsregimene i Venezuela, Bolivia og Ecuador, og USA forsøk på regimeskift?

Dave Watson

Uttalelse om NRK og norske ambassadøren

http://www.youtube.com/watch?v=dMP9f5OOP-c

A Song for Hugo Chávez

David Rovics: A Song for Hugo Chávez
http://www.youtube.com/watch?v=RxjRET2hJIE

Link to David Rovics nettside and tribute to Hugo Chávez:
http://songwritersnotebook.blogspot.no/2013/03/rip-commandante-hugo-chavez.html

Al Jazeera om media dekning av Venezuela under Hugo Chávez

Her er en lenke til et meget bra Al Jazeera program om media dekning av Venezuela under Hugo Chávez:
http://www.youtube.com/watch?v=dMP9f5OOP-c

Uttalelse fra Latin-Amerikagruppene i Norge sitt Landsmøte

Den latinamerikanske våren dør ikke med Chávez

Hugo Chávez døde tirsdag kveld, og Latin-Amerika mistet med det en av sine største ledere noensinne. Chávez har vært den viktigeste forkjemperen for en ny politisk retning i Latin-Amerika.

I Latin-Amerika har hans bolivarianske prosjekt for å øke det regionale samarbeidet og minske USAs innflytelse ført til dramatiske endringer. Latinamerikanske land fører for første gang en selvstendig økonomisk politikk, etter å ha fått denne diktert av de store internasjonale finansinstitusjonene i 30 år. Ved å endre grunnlovene skrevet under militærdiktaturene blir de fattige og marginaliserte nå virkelig inkludert i politiske beslutningssystemer. Omsider velger Latin-Amerika en retning som er uavhengig av europeiske og nordamerikanske interesser.

Den sosiale og demokratiske utviklingen har i vesten kommet i skyggen av en mediekampanje mot lederfigurene i de mest progressive landene, og særlig mot Chávez. Med avisoverskrifter og notiser basert på manipulert informasjon har presidenten blitt fremstilt som en diktator. Chávez har imidlertid vunnet flere valg og holdt flere folkeavstemninger i sine 14 år som statsmann enn statsledere i typiske vestlige demokratier. Valgdeltakelsen har økt betraktelig de senere årene. 80 prosent deltok i siste presidentvalg. Til sammenligning var valgdeltakelsen kun 39 prosent i Chile, et land som ofte blir omtalt som et forbilde for regionen.

Demoniseringen av Venezuelas statsleder i norsk og internasjonal presse bidrar også til at FN-statistikk som viser at Venezuela er ett av få land i verden som allerede har møtt flere av FNs tusenårsmål, ikke kommer frem. Ifølge offisielle tall har fattigdomsraten i Venezuela, målt ut fra inntekt, falt fra nesten 43 prosent av husholdningene i 1999 til 26 prosent i 2008. Ekstrem fattigdom har falt fra rundt 17 prosent til sju prosent i samme tidsrom, og de statlige utgiftene til sosiale tiltak har blitt mer enn tredoblet siden 1998. Mellom 2000 og 2009 ble spedbarnsdødeligheten og dødeligheten for barn under fem år nær halvert i Venezuela. Det fjerde tusenårsmålet om å redusere barnedødeligheten med 2/3 innen 2015 er derfor allerede nesten nådd.

Lignende utvikling ser man også i andre land med tilsvarende sosiale programmer. I Bolivia og Ecuador har deler av befolkningen som har vært politisk ekskluderte, nå blitt representerte, og sosiale programmer har blitt finansiert ved at statene har tatt kontroll over naturresurser. Tendenser til en lignende utvikling ser vi også i land som Brasil, Argentina og Nicaragua, hvor en stor del av landets fattige har blitt løftet inn i en voksende middelklasse.

Latin-Amerika huser 570 millioner mennesker, rundt halvparten av verdens petroleumsreserver og størsteparten av verdens vannressurser og biologisk mangfold. At flere land på kontinentet nå bruker politiske og demokratiske midler for å få kontroll over en del av disse ressursene og sørger for jevnere fordeling innad i sine land er en utfordring for mange med økonomiske interesser i Latin-Amerika. Det er også derfor norsk og internasjonal, så vel som latinamerikansk høyreside, vinner på å opprettholde en idé om at venstresidens presidenter i Latin-Amerika bare er klovner og diktatorer. For tilhengere av den nyliberalistiske drømmen som nå ligger i ruiner etter å ha forårsaket en global økonomisk krise, er suksessen til de latinamerikanske alternativene vanskelig å svelge.

Det er liten tvil om at Hugo Chávez har stått i spissen for den latinamerikanske våren, men æren er ikke hans alene. Sterke sosiale bevegelser, progressive partier og et tett og institusjonalisert samarbeid mellom regjeringer har bidratt til dagens positive utvikling i regionen. Disse vil videreføre kampen for et selvstendig velferdssamfunn. Mens en legende gravlegges, fortsetter den latinamerikanske våren sitt sprang.