Innlegg i Ny Tid i forbindelse med Oslo Freedom Forum

Menneskerettigheter som et ideologisk redskap

av Dave Watson — 27/05/2015 01:15·

Thor Halvorssen jr. fortsetter sitt ideologiske korstog mot de progressive endringsregimene i Latin-Amerika – finansiert med norske skattebetaleres penger.
Oslo Freedom Forum (OFF) går av stabelen 25. mai. Som tidligere ser vi at det godt gjemt blant en del genuine menneskerettighetsforkjempere dukker opp noen tvilsomme, politisk motiverte aktører. OFF har ved tidligere anledninger brukt norske skattebetaleres penger til å presentere både kuppmakere og aktive støttespillere til kuppregimer i Latin-Amerika som om de var frihetsforkjempere. Organisasjonen som står bak OFF, Human Rights Foundation (HRF), har hatt flere aktive medlemmer med tilknyting til ekstreme miljøer i Latin-Amerika, som har vært delaktige i kupp og kuppforsøk i henholdsvis Honduras og Bolivia. Representanter for organisasjonen har blant annet oppfordret til vold for å styrte Venezuelas lovlig valgte regjering. Det har også blitt hevdet at HRF har en del tvilsom finansiering de holder hemmelig – deriblant høyrevridde, islamfiendtlige organisasjoner samt organisasjoner med tilknytning til USAs etterretningsorganisasjon CIA.¹
I et kynisk forsøk på å utnytte sympatien med ofrene etter terrorangrepet på Charlie Hebdo i Paris tidligere i år, har Thor Halvorssen i år invitert den venezuelanske karikaturtegneren Rayma Suprani til OFF. Under tittelen «Living in Truth» presenterer de Suprani som en politisk karikaturtegner forfulgt av regjeringen, sensurert og oppsagt som følge av hennes kritikk av regjeringen i Venezuela.
Living on lies. Men heller enn å være en systemkritiker eller menneskerettighetsforkjemper, er Rayma Suprani en ideologisk motivert politisk aktivist: en aktiv medspiller i høyreopposisjonens udemokratiske forsøk på regimeskifte.

Supramis karikaturtegninger er ofte preget av rasistiske holdninger.

Suprami ble oppsagt fordi hun konstant utfordret avisens administrasjon, drev personlig angrep på ledelsen og foretok respektløse handlinger mot sine overordnede. Selv valgte hun å fremstille seg som en martyr som sensureres av myndighetene. Realiteten er at tegningene hennes aldri har blitt sensurert. Hun påstår at regjeringen står bak eierskiftet i avisen hun fikk sparken fra. Men det er ingen tegn på at de nye eierne (et spansk investeringsselskap) har endret avisens antiregjeringsposisjon. Ingen andre av de åpent regjeringsfiendtlige redaktørene og journalistene har blitt oppsagt, og avisen trykker fremdeles regjeringskritiske artikler og kommentarer.
Supramis karikaturtegninger er ofte preget av rasistiske holdninger – som når hun fremstiller fattige regjeringstilhengere som aper eller hunder. Andre kunstnere har stilt spørsmål ved hvorvidt hun egentlig kan betraktes som en satirisk karikaturtegner, siden tegningene er preget av overdreven politisk propaganda mot regjeringen. Suprani har blitt beskrevet av tidligere arbeidskolleger som innbilsk og nedlatende, og det sies at de radikale og aggressive holdningene portrettert i hennes tegninger, gjenspeiler hennes syn på livet. Hennes arbeid er i virkeligheten en trist refleksjon av standarden i Venezuelas opposisjonsjournalistikk. I likhet med Oslo Freedom Forum lever Rayma Suprani på løgner og billig propaganda.
Det virker som om Oslo Freedom Forum ønsker å utnytte sympatien etter terrorangrepet mot Charlie Hebdo på et kynisk og manipulerende vis, for å fôre sin ideologiske krigføring mot Latin-Amerikas progressive venstreregimer. Det er derfor ufattelig at pålitelige norske organisasjoner som Amnesty Norge, Fritt Ord, Nobel Fredssenter og Plan Norge fremdeles støtter og deltar i Thor Halvorssens flaggskip. De bidrar til å legitimere den manipulerende, ideologiske misbruken av menneskerettigheter samt Halvorssens skjulte politiske formål. På toppen av det hele er det skandaløst at utenriksminister Børge Brende gir forumet en offentlig godkjenning, i og med sin deltagelse som åpningstaler.

¹http://electronicintifada.net/content/oslo-freedom-forum-founders-ties-
islamophobes-who-inspired-mass-killer-
anders-breivik/12451

Se også tekst om Aleksander Boyd (ved Human Rights Foundations London-kontor 2008–2009) på http://www.theguardian.com/commentisfree/2007/sep/01/
friendsinlowplaces

---

Watson er styremedlem i Latinamerikagruppen (LAG) i Bergen. dwatson@online.no.

Underskriftskampanje for Venezuela

Følg denne lenken for å skrive under:

https://www.change.org/p/presidente-de-ee-uu-barack-obama-retiro-inmediato-de-la-orden-ejecutiva-en-contra-de-Venezuela

Retiro inmediato de la Orden Ejecutiva en contra de Venezuela

---

 

21,047

Supporters

OBAMA, VENEZUELA NO ES UNA AMENAZA 
         Nosotros, amantes de la paz, hacemos un llamado al gobierno de EEUU para que asuma sus obligaciones internacionales en cuanto al respeto a la autodeterminación de los pueblos y el derecho de los mismos a decidir libremente su camino.
         El día 9 de marzo fuimos sorprendidos con la Orden Ejecutiva dictada por el presidente Obama a través de la cual se “declara una emergencia nacional con respecto a la amenaza inusual y extraordinaria para  la seguridad nacional y la política exterior de Estados Unidos representada por la situación en Venezuela.”
         Sorprende aún más que esta declaración se haga 2 días después de que la Unión de Naciones del Sur, órgano de integración regional, estuviera en Venezuela y se reuniera con todos los poderes públicos de ese país y con varios representantes de los diversos partidos que componen la oposición venezolana, y que significó un espaldarazo a la democracia de Venezuela y a las elecciones parlamentarias previstas para finales del año.
         Destacamos, además, que la presencia del Secretario General de la UNASUR y de los Cancilleres de Ecuador, Colombia, Brasil y Uruguay, se produce por iniciativa del propio Presidente de la República Bolivariana de Venezuela, quien desde comienzos del año ha pedido la participación de este organismo para que facilite un diálogo con el gobierno de EEUU.
         Ni las sanciones, ni los bloqueos, ni las agresiones armadas son los caminos para un diálogo verdadero. La historia ha demostrado, como lo admitiera el gobierno de Obama el pasado 17 de diciembre en relación con Cuba, que esas son políticas ineficientes que sólo causan daños a los pueblos.
         Nosotros, amantes de la PAZ y acérrimos enemigos de la GUERRA, nos oponemos a estas acciones y hacemos un llamado a que el Presidente Barack Obama retire la Orden Ejecutiva contra Venezuela y normalice las relaciones diplomáticas con el gobierno legítimamente electo del Presidente Nicolás Maduro, con base en el respeto mutuo y el principio de no injerencia en los asuntos internos de los países.
_____________
OBAMA, VENEZUELA IS NOT A THREAT
Venezuela, a peace-loving nation, calls on the U.S. government to fulfill its international obligations regarding the respect for a country’s self-determination and the right of its people to freely choose their own path.
On March 9, we were surprised by the Executive Order issued by President Obama in which he declares "a national emergency with respect to the unusual and extraordinary threat to the national security and foreign policy of the United States represented by the situation in Venezuela."
Even more surprising is the fact that this statement was made two days after a delegation from the Union of South American Nations (UNASUR), a regional integration body, visited Venezuela and met with the Venezuelan authorities as well as several representatives from the various parties that comprise the Venezuelan opposition. UNASUR showed great support for democracy in Venezuela and for the parliamentary elections scheduled for later this year.
It is important to highlight that the visit of the Secretary General of UNASUR and the Foreign Ministers of Ecuador, Colombia, Brazil and Uruguay, took place at the invitation of the President of the Bolivarian Republic of Venezuela, who earlier this year requested the participation of this body to facilitate a dialogue with the US government.
Sanctions, blockades and armed aggressions are no substitute for genuine dialogue. History has shown, as the Obama administration admitted last December 17 with regard to Cuba, that these are ineffective measures that succeed only in causing harm to innocent people.
Venezuela, a peace-loving and anti-war nation, rejects these actions and calls on President Barack Obama to repeal the Executive Order against Venezuela and normalize diplomatic relations with the legitimately elected government of President Nicolás Maduro and reaffirm the principles of mutual respect and non-interference in the internal affairs of countries.

Letter to

Presidente de EE.UU. Barack Obama

Retiro inmediato de la Orden Ejecutiva en contra de Venezuela

Oslo Freedom Forum – frihet for hvem?

  By Ann Susanne Kulasingam •1. oktober 2014 Samfunn, Turbulens

Hvis jeg fortalte deg at Norge inviterer tidligere kuppmakere til Oslo for å glorifisere dem som forkjempere for frihet og menneskerettigheter, ville du trolig hevet øyenbrynet og spurt «Seriøst?». Det tragiske er at Oslo Freedom Forum er en arena der akkurat dette skjer.

 
Thor Halvorssen Mendoza, en kontroversiell sønn av Venezuelas elite, fyrte av forumets første startskudd i 2009. Med høye ambisjoner og store lovord klarte Halvorssen å sanke viktige forbundsfeller i det norske samfunnet. Slik går historien om hvordan Oslo ble vert for det som er i ferd med å bli en av verdens største menneskerettighetskonferanser, Oslo Freedom Forum (OFF). En tittel som i liten grad tilslører forumets underliggende formål. For med norske myndigheters velsignelse og nobelprishovedstaden Oslo til disposisjon, har Halvorssen skaffet seg en god kulisse for sitt politiske prosjekt. Et prosjekt som handler litt om frihet og menneskerettigheter, men mest om andre ting.

20. oktober åpner Oslo Freedom Forum dørene for sjette gang. I døra står forumets primus motor Thor Halvorssen, med Human Rights Foundation (HRF) og Civita like i ryggen, og tar imot frihetsforkjempere og menneskerettighetsaktivister fra hele verden. Arrangørene har invitert titalls av det de omtaler som verdens mest innflytelsesrike dissidenter, innovatører, journalister, filantroper og politikere. Sammen skal de gjennom tre intensive dager dele historier, utveksle ideer og sette fokus på hva angår frihet og menneskerettigheter her i Oslo.

Mottakelsen av arrangementet har siden dets oppstart i 2009 vært gjenstand for en snodig blanding av hyllest og kritikk. Med dette sikter jeg ikke til Klassekampens harde linje mot, eller den høyreorienterte tankesmien Civita sin ubønnhørlige støtte til forumet. Jeg tenker heller på de aktører som tar OFF inn under sine vinger, enten som økonomiske eller symbolske støttespillere, og samtidig stiller en rekke bekymringer rundt forumets utforming og innhold. Jeg kan for øvrig legge til at min hensikt verken er å angripe Halvorssen eller Oslo Freedom Forum sin rett til å arbeide ut fra egne politiske visjoner. Spørsmålet er snarere hvorvidt det er kledelig at norske aktører gir sin legitimitet til dette arrangementet.

Enkeltmannsforetaket Human Rights Foundation. Født inn i en av Venezuelas tyngste eliteslekter på morssiden, tilhører Thor Halvorssen et privilegert sjikt blant landets ypperste økonomiske og politiske elite. Faren, Thor Halvorssen Hellum, jobbet ifølge Associated Press for USAs etterretningsorganisasjon CIA på 80-tallet og senere som spesialrådgiver i narkotikaetterforskning for Venezuelas daværende president Carlos Andrés Pérez. Arrestert og anklaget for terrorisme i 1993, brakte han familien i eksil i Miami. Halvorssen Jr. har følgelig bodd mesteparten av sitt liv i USA.

HRFs politiske tilhørighet har ført til en selektiv og ufullstendig fremstilling av saker vedrørende Latin-Amerika

Thor Halvorssen var stor motstander av avdøde Hugo Chávez. Foto: Bernardo Londoy / Flickr Creative Commons

I 2005 startet han Human Rights Foundation, med den hensikt å dokumentere enkelthendelser av menneskerettighetsbrudd i Latin-Amerika. Halvorssen har siden virket som administrerende direktør for organisasjonen. Denne New York-baserte NGOen har blitt sterkt kritisert for å ha en tydelig politisk agenda og nær tilknytning til høyreorienterte organisasjoner i USA. Disse befinner seg ofte langt til høyre for den norske politiske aksen. HRFs politiske tilhørighet har ført til en selektiv og ufullstendig fremstilling av saker vedrørende Latin-Amerika, ettersom saker blir fremstilt i klart lys av politiske særinteresser. Et eksempel på dette er vårens opptøyer i Venezuela, der HRF urettmessig har anklaget regjeringen for å stå bak alle menneskerettighetsbruddene som har skjedd under konflikten. Som hovedarrangør av OFF forlenges denne politiserte orienteringen på den norske arenaen.

Naive norske støttespillere. Civita har vært en sentral støttespiller for arrangementet, og Kristin Clemet satt tidligere som forumets norske styreleder. I tillegg mottar forumet økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet, Oslo kommune og Fritt ord, mens blant annet Amnesty International Norge, Plan Norge, LIM og Norske Helsinki Komité står oppført som partnere på arrangementets offisielle hjemmeside.

At norske myndigheter og seriøse organisasjoner finner insentiver til å støtte forumet, sender ut noen bekymringsfulle signaler. Enten norske aktører velger å overse forumets tydelige politiske agenda, eller om støtten er tuftet på naivitet og uvitenhet, så representerer HRF og noen av forumets gjester aktører som Norge neppe ønsker å assosieres med. Støtten gir Halvorssen mulighet til å fronte egen neokonservativ politikk med lånt norsk legitimitet. På denne måten har OFF kjøpt seg definisjonsmakt og misbruker menneskerettighetsbegrepet til snevre politiske saker.

Manifest Analyse, en venstreorientert tankesmie, la i 2010 fram en rapport og publiserte en video som avslørte at flere av forumets prominente gjester tidligere har vært sentrale medspillere i militærkupp. Dette er militærkupp som har blitt fordømt internasjonalt. På listen finner vi blant annet Venezuelas tidligere presidentkandidat Leopoldo Lopéz Mendoza, som hadde en lederrolle under kuppet på Hugo Chávez i 2002. Kuppmakerne forfulgte Chávez-tilhengere og oppløste høyesterett og den folkevalgte nasjonalforsamlingen. Lopéz skal angivelig ha uttalt at den lovlig valgte presidenten burde myrdes. Lopéz er for øvrig også Halvorssen sin fetter, og ble invitert til OFF i både 2009 og 2010 som «Hero of Human Rights».

Lopéz er én av flere gjester som står bak grove menneskerettighetsbrudd og antidemokratiske krefter i sine respektive land. Disse har blitt invitert til Norge og løftet frem som «Heroes of Human Rights» og «Voices of Freedom». Ved å plassere forbrytere på samme scene som verdenskjente nobelprisvinnere, fungerer forumet som en arena der Halvorssen og HRF kan renvaske politiske allierte fra Latin-Amerika. Denne prosessen blir vi medvirkende i gjennom vår støtte til forumet. Latin-Amerikas har lange tradisjoner med militærkupp og autoritære styrer, og vi bør derfor tenke oss nøye om før vi eventuelt velger side i så komplekse konflikter. Ikke bare er det krenkende overfor mennesker som har blitt direkte berørt av disse kuppmakerne sine ugjerninger, men det er også svært skadelig for Norge sitt internasjonale omdømme at vi glorifiserer menneskerettighetsforbrytere.

(..) organisasjonen bidrar til å underminere FN og FNs definisjon av menneskerettigheter

UDs menneskerettsseksjon ønsket å fjerne den norske støtten til forumet. Dette kom frem i fjor etter at Klassekampen fikk tilgang til et internt notat fra 2012. I notatet blir HRF og OFF totalt slaktet av UDs seksjon for menneskerettigheter og demokrati. Blant bekymringene som blir nevnt av UDs rådgivere er at HRF og OFF sitt «verdigrunnlag, støttespillere og profil», og det at HRF styres og finansieres av personer med tette bånd langt til høyre i USA. For det andre, at organisasjonen bidrar til å underminere FN og FNs definisjon av menneskerettigheter. Og til slutt, «at flere tidligere innledere er kritisert for grove menneskerettighetsbrudd» og har blitt presentert som «menneskerettighetsforkjempere» uten å være det, herunder personer med nær tilknytning til totalitære regimer og til kuppforsøk.

Hero of Human Rights: Leopoldo Lopéz. Foto: Luis Carlos Díaz / Flickr Creative Commons

Med bakgrunn i disse bekymringene anbefalte seksjonen «at årets søknad fra HRF om støtte til konferansen avslås og at man takker nei til invitasjon til deltakelse av politisk ledelse». UDs respons var å doble støtten til 800.000 kroner, stikk i strid med ekspertenes anbefalinger. Tilsvarende sum ble bevilget også i 2014. Det er noe suspekt over at UD bevilger støtte til arrangementet, samtidig som tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre i fire år avsto alle invitasjoner om å delta på forumet.

18 norske Latin­-Amerika­forskere reiste i fjor bekymring mot OFF sin politiske slagside i fokuset på menneskerettighetsbrudd i Latin­Amerika. De kritiserte HRF og OFF for et snevert menneskerettighetssyn, som både går i strid med norsk utenrikspolitikk og skaper en ubalansert og skjev politisk vinkling i saker knyttet til Latin­Amerika. De 18 forskerne oppfordret til en revurdering av HRF som samarbeidspartner, og varslet om at stater og sivilsamfunn i Latin­Amerika er bekymret over organisasjonen sin agenda og virke.

Fra Latin-Amerika er det ikke menneskerettighetsarbeid som står som fellesnevner for de inviterte gjestene, men aktører som kan underbygge Halvorssen sitt neokonservative prosjekt.

Selektivt og snevert menneskerettighetssyn. Det kan være et poeng å invitere gjester som spenner på tvers av perspektiver, kompetanse og meninger for å rette søkelyset på viktige globale saker. Her har OFF gjort en dyktig jobb i å bringe sanne frihets- og menneskerettighetsforkjempere til Norge, og gitt dem en velfortjent plattform å skinne på. Det problematiske er at disse heltene hylles side om side med innledere som er kritisert for grove menneskerettighetsbrudd. Dette gjelder primært innledere som kommer fra Latin-Amerika, der Halvorssen og Human Rights Foundation har klarest politiske interesser. Fra Latin-Amerika er det ikke menneskerettighetsarbeid som står som fellesnevner for de inviterte gjestene, men aktører som kan underbygge Halvorssen sitt neokonservative prosjekt.

Forumets målrettede fokus på å sverte venstreregjeringer i Latin-Amerika skaper et feilaktig og unyansert bilde av situasjonen og utviklingen på kontinentet. I kraft av at OFF er på vei til å bli blant verdens største menneskerettighetskonferanser, har forumet stor makt til å definere og påvirke folkeopinionen på en rekke områder. Ved flere anledninger har konferansen blitt brukt til å presentere budskap som er problematiske i en menneskerettighetskontekst. Derfor er det svært bekymringsfullt at enkeltsaker selektivt belyses for å underbygge bestemte formål. Et slikt ensidig fokus på spørsmål om frihet og menneskerettigheter umuliggjør en bred og allsidig debatt i behandlingen av globale utfordringer. Dette er uten tvil skadelig for den offentlige debatten. Pressedekningen som forumet tiltrekker seg bidrar også til å legitimere, spre og universalisere de ledende stemmene som forumet presenterer.

Når Halvorssen kamuflerer sin politiske agenda med frihetsbegreper og menneskerettighetskamp, blir dette heller en sak om retorikk og maktmisbruk. Gjennom støtte av norske myndigheter, har Halvorssen fått videreføre sitt personlige politiske prosjekt her i Norge, og fredsnasjonen Norge har blitt gjenstand for glorifisering og hyllest av mennesker som ikke hører hjemme på en menneskerettighetskonferanse.

Del gjerne!

Tekst: Ann Susanne Kulasingam den 1. oktober 2014.

Message from Fidel

TRUE FRIENDSHIP

By Fidel Castro 

Yesterday I received the visit of the President of the Bolivarian Republic of Venezuela, who traveled abroad to defend important oil interests of his country.

During his visit to Cuba, he seized the opportunity to contact and greet me personally as he promised on August 13th this year, when I had the privilege of turning 88 years old. On that day he sent me some fruits as a gift, including some tasteful little ones which look like pearls and which I had never seen.

He also gave me a sports uniform, which was a gift from the Venezuelan athletes who pursue victories for their country. 

I was extraordinarily happy that he visited me soon, not just because of the honor of his presence and rapid action, which requires the difficult task of carrying on the epic struggle of Hugo Chávez, but also because of the exceptional activities he is carrying out. 

Our world is experiencing an exceptional and unique moment. Every day the number of people who are aware of it increases. The genocide being carried out in the Gaza Strip is one of the most dramatic events. There, 1.8 million human beings live trapped between the desert, the sea and the military power of a country of the Middle West where the most powerful empire that has ever existed has created a sophisticated nuclear military and irresponsible power at a cost of nearly USD 100 billion for over half a century. Many people ask: Whorules whom? Does the United States rule Israel or Does Israel rule the UnitedStates? 

The facts are visible. Rockets aiming at programmed targets, fats and accurate bombers, armored artillery and modern tanks attack buildings full of people, as well as hospitals, schools and service facilities and kill defenseless children, youth, elders and parents. 

Atrocious events took place before. Without going back further to past millennia and referring to battles before World War II: the Ethiopian War, the Spanish Civil War, the Bombing of Guernica, the Japan War to conquer China, and US interventions in Latin America. These events caused great commotion but they were not like the horrifying scenes citizens watch on TV in their homes. 

Politicians get upset and chaos become evident in world politics. 

So the meeting with the Venezuelan president was very useful. I thought, however, that keeping silence would not benefit anyone. With the greatest sincerity I congratulated him for what he was doing for the martyr people of the Gaza Strip.  

The countries suffering tragedies deserve a continuous help as far as the resources of a country allows it, no matter how hard its own situation is. 

This is what Cuba did, even in its most difficult times and under the fierce yankee embargo, which has lasted more than half a century. 

What Venezuela is doing embodies an exceptional example. The Punic measures of imperialism against the country are well known since they tried to overthrow, an eliminate him if possible, Chávez with the help of the fascist oligarchy of Venezuela. He never hesitated and he was always supportive with our Homeland in the most difficult times. 

I congratulated Maduro for his extraordinary solidarity with the heroic people of the Gaza Strip. Just after the release of news about the genocide and the high number of children, mothers and people who have been injured or killed by the genocide attacks of Israel, he set a US made military cargo plane, which has barely overcome the embargo on parts by its manufacturers, and loaded it with equipments, medicines and food to send it to Egypt and then Gaza. He also sent his tireless Foreign Affairs Minister to Cairo in order to obtain the support and deliver it to those who desperately need it.

Since then, the brave Venezuelan pilots have taken their humanitarian cargo to save mothers, children and adults from death. I read today, however, an AP cable from Venezuela that reports about statements delivered by the “Association of Clinics and Hospitals of Venezuela,” which groups “the country’s private health centers” and urges the government to declare a state of “humanitarian emergency” to face “the shortage of supplies, medicines, medical equipments and parts” that - they claim - “jeopardizes the life of the population.” 

What a coincidence! This demand is made exactly when the yankee-israeli genocide takes place in the poorest and most overpopulated zone of the Gaza Strip, a community that has lived there for millennia. 

This is what makes the behavior of Maduro and the Venezuelan military and specialists so praiseworthy. They are undertaking such an exemplary behavior in the face of the tragedy suffered by the fraternal people of Palestina.

Many things can be said about this noteworthy fact if Homo Sapiens manage to survive and do not exterminate themselves. It’s in their hands. 

During a visit in areas that imply great food perspectives, two female workers showed up. I asked them if they knew my companion. They looked at him, smiled and said, “President Maduro.” I asked them what their levels of schooling were. The youngest said: “I’m a high school graduate.” The other, still young and strong, said she graduated in Physical Education and Sports and worked as a teacher for several years. Finally, I asked them if they were willing to work in Venezuela, and they enthusiastically replied: “Of course we are!” I will not make this longer if I intend to publish this article today, as I told the Venezuelan president.

What's Really Going On in Venezuela

Video outlining the general situation and forces at play in the current situation in Venezuela, February/March 2014

http://www.youtube.com/watch?v=OVdel510hRk

Muerte sobre la revolución del papel higiénico!

Peacefull student demonstrator

«Eirik Vold […] burde bli dømt og fengslet.» Ramiro Cavero Uriona, Bolivias tidligere plan– og økonomiminister.

• Den definitive boken om Hugo Chávez’ Venezuela
• Eksklusivt intervju med den avdøde presidenten
 En uniformert sosialist, en rappkjeftet baseball-fan og lederfigur for omveltningen som forandret en hel verdensdel. Han var presidenten mediene elsket å hate. Men hvem var egentlig Hugo Chávez? Og hvorfor ble han de fattiges folkehelt og vant 17 valg på 14 år?
I Hugo Chávez. Revansjen møter vi helfrelste tilhengere, fanatiske motstandere og avmålte tvilere – og ikke minst: Hugo Chávez selv. Forfatter Eirik Vold er eneste nordmann som har intervjuet Chávez. Han tilbrakte et døgn sammen med presidenten i Ecuador og i Venezuelas Air Force One.
 Eirik Vold har bodd i Venezuela siden 2002 og kjenner landets kriker og kroker. Han undersøker mytene, beveger seg mellom overklasse og slum, og behandler landet historisk, politisk og personlig – et samfunn preget av klassehat og rasisme, men også solidaritet, kjærlighet og klissete salsahits.
«I går kom Djevelen hit. Akkurat hit. Og det lukter fortsatt svovel.» Hugo Chávez fra FNs talerstol dagen etter at president George W. Bush hadde stått der.

Følg denne lenken for å bestille boken:
http://www.manifest.no/eirik-vold-hugo-chavez-revansjen

Norske media og Venezuela: Inkompetanse eller aktive politisk innblanding!

Latin-Amerikagruppen i Bergen synes at det er på sin plass å reagere kraftig på norske medias dekning av politisk utvikling i Venezuela. Både generelt og spesifikt i forbindelse med dødsfallet til Hugo Chávez og den påfølgende presidentvalgkampen.

Når media beskriver valgkamp i Norge, Europa eller USA, skriver de for det meste om de politiske sakene som skiller de forskjellige partiene og analysere innholdet i partiprogrammene. Med andre ord skriver de om politikk og leverer analyser baserte på grundige gjennomgang av innhentet informasjon.

Så hvorfor, når det gjelder Venezuela, blir vi servert en karikaturbeskrivelse, som fokuserer på useriøse påstander og synsinger, eller fragmenter av uttalelser tatt fullstendig ut av sine kontekster? Ukritisk gjengivelse av opposisjonsmedias propagandaaktige artikler, der

Capriles Radonski fremstilles som en moderne og moderat demokrat og Nicolas Maduro som en latterlig, klovneaktige og autoritære busemann.

Nylig har flere norske medier, bl.a NRK, VG og Nettavisen, kommet med artikler om at presidentkandidat Nicolas Maduro har truet de som ikke stemmer på ham med en forbannelse, og at han er redd for et attentat som de to tidligere tjenestemenn fra USA, Roger Noriega og Otto Reich planlegger. Målet er å fremstille ham som både autoritær og en slags paranoid konspirasjonsteoritilhenger.

Det ser ut som norske journalister har bestemte seg for å følge ulvepakken og gir Nicolas Maduro samme behandling som de har gitt den nylig avdødd Hugo Chávez de siste 14 årene.

At Maduro sammenligner den nyliberale kontraoffensiven, som kommer til å bli innført skulle opposisjonen vinner valget, med en forbannelse er ikke en ubegrunnet trussel, bare spør folk i Hellas, Spania eller Portugal.

Hadde disse journalistene, istedenfor å håne og latterliggjøre Chávez og Maduro, gjort litt undersøkende journalistikk (som de er egentlig utdannet og betalt for), vil de snart ha funnet ut at paret Otto Reich og Roger Noriega ikke bare er harmløse, tidligere USA-ambassadør til Venezuela og en tidligere representant i OAS, men har blitt involvert i det mest av USAs destabiliserings virksomhet mot progressive og venstre regimer i Latin-Amerika de siste tre tiår. Fra Contras terror krig mot Nicaragua på 80-tallet til statskuppet i Honduras i 2009.

For de som er bedre kjent med Latin-Amerika er det ikke noe hemmelighet at ekstreme høyrenettverk med forbindelse til paramilitære i Colombia, El Salvador, Guatemala og Honduras, sammen med eksilcubanere og USAs etterretning er svært aktiv i regionen, som vi har sett nylig med bl.a gjenoppstanden av dødsskvadronene i Honduras.
Å latterliggjøre bekymringer som venstrepolitikere har for attentater er uverdig, og spiller på lag med høyresiden. Bare de siste 11 år har vi sett forsøk på å drepe både Hugo Chávez, Ecuadors Rafael Correa og Bolivias Evo Morales. Den sistnevnte av en konspirasjon som involverte folk med nær tilknytning til både Noriega og Reich, og den såkalte Human Rights Foundation til Thor Halvorssen jr. som står bak Oslo Freedom Forum.
Hadde ikke dette vært litt mer interessant for undersøkende, norske journalister å avsløre, istedenfor å fungere som støttespillere for høyresidens kampanje for å destabilisere endringsregimene i Venezuela, Bolivia og Ecuador, og USA forsøk på regimeskift?

Dave Watson