«Eirik Vold […] burde bli dømt og fengslet.» Ramiro Cavero Uriona, Bolivias tidligere plan– og økonomiminister.

• Den definitive boken om Hugo Chávez’ Venezuela
• Eksklusivt intervju med den avdøde presidenten
 En uniformert sosialist, en rappkjeftet baseball-fan og lederfigur for omveltningen som forandret en hel verdensdel. Han var presidenten mediene elsket å hate. Men hvem var egentlig Hugo Chávez? Og hvorfor ble han de fattiges folkehelt og vant 17 valg på 14 år?
I Hugo Chávez. Revansjen møter vi helfrelste tilhengere, fanatiske motstandere og avmålte tvilere – og ikke minst: Hugo Chávez selv. Forfatter Eirik Vold er eneste nordmann som har intervjuet Chávez. Han tilbrakte et døgn sammen med presidenten i Ecuador og i Venezuelas Air Force One.
 Eirik Vold har bodd i Venezuela siden 2002 og kjenner landets kriker og kroker. Han undersøker mytene, beveger seg mellom overklasse og slum, og behandler landet historisk, politisk og personlig – et samfunn preget av klassehat og rasisme, men også solidaritet, kjærlighet og klissete salsahits.
«I går kom Djevelen hit. Akkurat hit. Og det lukter fortsatt svovel.» Hugo Chávez fra FNs talerstol dagen etter at president George W. Bush hadde stått der.

Følg denne lenken for å bestille boken:
http://www.manifest.no/eirik-vold-hugo-chavez-revansjen

Norske media og Venezuela: Inkompetanse eller aktive politisk innblanding!

Latin-Amerikagruppen i Bergen synes at det er på sin plass å reagere kraftig på norske medias dekning av politisk utvikling i Venezuela. Både generelt og spesifikt i forbindelse med dødsfallet til Hugo Chávez og den påfølgende presidentvalgkampen.

Når media beskriver valgkamp i Norge, Europa eller USA, skriver de for det meste om de politiske sakene som skiller de forskjellige partiene og analysere innholdet i partiprogrammene. Med andre ord skriver de om politikk og leverer analyser baserte på grundige gjennomgang av innhentet informasjon.

Så hvorfor, når det gjelder Venezuela, blir vi servert en karikaturbeskrivelse, som fokuserer på useriøse påstander og synsinger, eller fragmenter av uttalelser tatt fullstendig ut av sine kontekster? Ukritisk gjengivelse av opposisjonsmedias propagandaaktige artikler, der

Capriles Radonski fremstilles som en moderne og moderat demokrat og Nicolas Maduro som en latterlig, klovneaktige og autoritære busemann.

Nylig har flere norske medier, bl.a NRK, VG og Nettavisen, kommet med artikler om at presidentkandidat Nicolas Maduro har truet de som ikke stemmer på ham med en forbannelse, og at han er redd for et attentat som de to tidligere tjenestemenn fra USA, Roger Noriega og Otto Reich planlegger. Målet er å fremstille ham som både autoritær og en slags paranoid konspirasjonsteoritilhenger.

Det ser ut som norske journalister har bestemte seg for å følge ulvepakken og gir Nicolas Maduro samme behandling som de har gitt den nylig avdødd Hugo Chávez de siste 14 årene.

At Maduro sammenligner den nyliberale kontraoffensiven, som kommer til å bli innført skulle opposisjonen vinner valget, med en forbannelse er ikke en ubegrunnet trussel, bare spør folk i Hellas, Spania eller Portugal.

Hadde disse journalistene, istedenfor å håne og latterliggjøre Chávez og Maduro, gjort litt undersøkende journalistikk (som de er egentlig utdannet og betalt for), vil de snart ha funnet ut at paret Otto Reich og Roger Noriega ikke bare er harmløse, tidligere USA-ambassadør til Venezuela og en tidligere representant i OAS, men har blitt involvert i det mest av USAs destabiliserings virksomhet mot progressive og venstre regimer i Latin-Amerika de siste tre tiår. Fra Contras terror krig mot Nicaragua på 80-tallet til statskuppet i Honduras i 2009.

For de som er bedre kjent med Latin-Amerika er det ikke noe hemmelighet at ekstreme høyrenettverk med forbindelse til paramilitære i Colombia, El Salvador, Guatemala og Honduras, sammen med eksilcubanere og USAs etterretning er svært aktiv i regionen, som vi har sett nylig med bl.a gjenoppstanden av dødsskvadronene i Honduras.
Å latterliggjøre bekymringer som venstrepolitikere har for attentater er uverdig, og spiller på lag med høyresiden. Bare de siste 11 år har vi sett forsøk på å drepe både Hugo Chávez, Ecuadors Rafael Correa og Bolivias Evo Morales. Den sistnevnte av en konspirasjon som involverte folk med nær tilknytning til både Noriega og Reich, og den såkalte Human Rights Foundation til Thor Halvorssen jr. som står bak Oslo Freedom Forum.
Hadde ikke dette vært litt mer interessant for undersøkende, norske journalister å avsløre, istedenfor å fungere som støttespillere for høyresidens kampanje for å destabilisere endringsregimene i Venezuela, Bolivia og Ecuador, og USA forsøk på regimeskift?

Dave Watson

Uttalelse om NRK og norske ambassadøren

http://www.youtube.com/watch?v=dMP9f5OOP-c

A Song for Hugo Chávez

David Rovics: A Song for Hugo Chávez
http://www.youtube.com/watch?v=RxjRET2hJIE

Link to David Rovics nettside and tribute to Hugo Chávez:
http://songwritersnotebook.blogspot.no/2013/03/rip-commandante-hugo-chavez.html

Al Jazeera om media dekning av Venezuela under Hugo Chávez

Her er en lenke til et meget bra Al Jazeera program om media dekning av Venezuela under Hugo Chávez:
http://www.youtube.com/watch?v=dMP9f5OOP-c

Uttalelse fra Latin-Amerikagruppene i Norge sitt Landsmøte

Den latinamerikanske våren dør ikke med Chávez

Hugo Chávez døde tirsdag kveld, og Latin-Amerika mistet med det en av sine største ledere noensinne. Chávez har vært den viktigeste forkjemperen for en ny politisk retning i Latin-Amerika.

I Latin-Amerika har hans bolivarianske prosjekt for å øke det regionale samarbeidet og minske USAs innflytelse ført til dramatiske endringer. Latinamerikanske land fører for første gang en selvstendig økonomisk politikk, etter å ha fått denne diktert av de store internasjonale finansinstitusjonene i 30 år. Ved å endre grunnlovene skrevet under militærdiktaturene blir de fattige og marginaliserte nå virkelig inkludert i politiske beslutningssystemer. Omsider velger Latin-Amerika en retning som er uavhengig av europeiske og nordamerikanske interesser.

Den sosiale og demokratiske utviklingen har i vesten kommet i skyggen av en mediekampanje mot lederfigurene i de mest progressive landene, og særlig mot Chávez. Med avisoverskrifter og notiser basert på manipulert informasjon har presidenten blitt fremstilt som en diktator. Chávez har imidlertid vunnet flere valg og holdt flere folkeavstemninger i sine 14 år som statsmann enn statsledere i typiske vestlige demokratier. Valgdeltakelsen har økt betraktelig de senere årene. 80 prosent deltok i siste presidentvalg. Til sammenligning var valgdeltakelsen kun 39 prosent i Chile, et land som ofte blir omtalt som et forbilde for regionen.

Demoniseringen av Venezuelas statsleder i norsk og internasjonal presse bidrar også til at FN-statistikk som viser at Venezuela er ett av få land i verden som allerede har møtt flere av FNs tusenårsmål, ikke kommer frem. Ifølge offisielle tall har fattigdomsraten i Venezuela, målt ut fra inntekt, falt fra nesten 43 prosent av husholdningene i 1999 til 26 prosent i 2008. Ekstrem fattigdom har falt fra rundt 17 prosent til sju prosent i samme tidsrom, og de statlige utgiftene til sosiale tiltak har blitt mer enn tredoblet siden 1998. Mellom 2000 og 2009 ble spedbarnsdødeligheten og dødeligheten for barn under fem år nær halvert i Venezuela. Det fjerde tusenårsmålet om å redusere barnedødeligheten med 2/3 innen 2015 er derfor allerede nesten nådd.

Lignende utvikling ser man også i andre land med tilsvarende sosiale programmer. I Bolivia og Ecuador har deler av befolkningen som har vært politisk ekskluderte, nå blitt representerte, og sosiale programmer har blitt finansiert ved at statene har tatt kontroll over naturresurser. Tendenser til en lignende utvikling ser vi også i land som Brasil, Argentina og Nicaragua, hvor en stor del av landets fattige har blitt løftet inn i en voksende middelklasse.

Latin-Amerika huser 570 millioner mennesker, rundt halvparten av verdens petroleumsreserver og størsteparten av verdens vannressurser og biologisk mangfold. At flere land på kontinentet nå bruker politiske og demokratiske midler for å få kontroll over en del av disse ressursene og sørger for jevnere fordeling innad i sine land er en utfordring for mange med økonomiske interesser i Latin-Amerika. Det er også derfor norsk og internasjonal, så vel som latinamerikansk høyreside, vinner på å opprettholde en idé om at venstresidens presidenter i Latin-Amerika bare er klovner og diktatorer. For tilhengere av den nyliberalistiske drømmen som nå ligger i ruiner etter å ha forårsaket en global økonomisk krise, er suksessen til de latinamerikanske alternativene vanskelig å svelge.

Det er liten tvil om at Hugo Chávez har stått i spissen for den latinamerikanske våren, men æren er ikke hans alene. Sterke sosiale bevegelser, progressive partier og et tett og institusjonalisert samarbeid mellom regjeringer har bidratt til dagens positive utvikling i regionen. Disse vil videreføre kampen for et selvstendig velferdssamfunn. Mens en legende gravlegges, fortsetter den latinamerikanske våren sitt sprang.

Drapet på Hugo Chávez

Innlegg i Bergens Tidende 7. mars 2013:

Drapet på Hugo Chávez

President Hugo Chávez er død. Tirsdag 4. mars kom meldingen som venezuelanerne fleste fryktet mest. Internasjonalt har Chávez derimot blitt drept lenge før han måtte gi tapt for kreften, myrdet av en nesten samstemt internasjonal media.

En skandaløs heksejakt har pågått i nesten hele Chávez regjeringstid. 14 år med feilaktige fremstillinger og manipulerende desinformasjon om den politiske og sosiale utviklingen i Venezuela har skapt et inntrykk av Venezuela under Hugo Chávez som er så fjernt fra virkelighet som det går an å være, med nesten «Orwellian» proporsjoner. Spør en nesten hvilken som helst person en møter på gate hva de synes om Hugo Chávez vil svaret nesten unisont være; Galing, diktator, klovn.

Dette er kanskje ikke overraskende gitt hvem som eier de store multinasjonale mediakonsernene og hvilke interesser de representerer. Men også norske media har til en stor grad vært delaktig i denne svartmalingen. Som vi kan se i et lite tilbakeblikk over norske medias bidrag de siste årene:

Chávez vil innskrenke ytringsfriheten * Chávez har svekket demokratiet og menneskerettighetene * «Hold kjeft Chavez» er blitt ringetone * Stygge Chávez er blitt sexy - og farlig * Chávez stenger kritisk tv-stasjon * President Chávez militariserer Venezuela * Evig Din - Chávez skal få styre så lenge han vil * Chávez for alltid * Hugo Chávez trenger djevelutdrivelse * Chávez kritiserer paven * Chávez sparker ut amerikanske misjonærer
Og siste, for å skremme vettet av alle borgerlige sportsentusiaster: Chávez vil stenge golfbaner.

Vekk med personfokuset!
Siden tusenårsskiftet har man sett en utvikling i Latin-Amerika man kan kalle den latinamerikanske våren. Denne våren kjennetegnes av demokratiseringsprosesser og velferdsutvikling. Med stadig flere venstreorienterte regjeringer i regionen har sosiale bevegelser fått gjennomslag for sine krav om arbeidsplasser, allmenne velferdsgoder og økt kontroll over viktige naturressurser. Men Norske og internasjonale medier velger hovedsakelig kun å sette Hugo Chávez personlighet i søkelyset. Dette er problematisk og trekker fokus fra en rekke positive alternativer som vokser i hele Latin-Amerika med Venezuela i spissen.

Siden den latinamerikanske våren startet har mer enn 73 millioner mennesker blitt løftet ut av fattigdom i Latin-Amerika. Den sosiale politikken i land som Venezuela, Bolivia og Brasil har dermed klart det de nyliberale reformene på 1990-tallet ikke klarte; å skape økonomisk vekst som har gavnet flere enn bare den eksisterende økonomiske eliten. Når Latin-Amerika fortsatt har verdens største levekårsforskjeller er det nettopp fordi det historisk har vært forbudt for de fattige og for den politiske venstresiden å ha en aktiv politisk lederrolle. De ti siste årene har vist hvordan det for første gang i Latin-Amerikas historie skjer at folk får lov til å velge venstreorientert politikk, uten å bli kuppet og straffet med brutale militærdiktaturer. Dette har ikke skjedd fordi elitene har skiftet taktikk, men fordi av de 6 kuppforsøkene siden år 2000 har bare 3 lyktes, henholdsvis på Haiti (2004), i Honduras (2009) og sist gjennom det kamuflerte kuppet i Paraguay (2012), mens det har mislyktes i Venezuela (2002), i Bolivia (2008) og i Ecuador (2010). At folket slår ring om sine presidenter selv når høyresiden prøver å slå tilbake med sine gamle maktmidler viser en ny og positiv utvikling. Det er heller ikke president Chávez, president Morales eller president Correa som personer folk forsvarer, det er demokratisk valgte statsledere som representerer en politikk sosiale bevegelser og folket selv har vært med på å bygge opp.

Demoniseringen av Venezuelas statsleder i norsk og internasjonal presse drukner fort FN- statistikk som viser at Venezuela er ett av få land i verden som allerede har møtt flere av FNs tusenårsmål. Ifølge offisielle tall har fattigdomsraten i Venezuela, målt ut fra inntekt, falt fra nesten 43 prosent av husholdningene i 1999 til 26 prosent i 2008. Ekstrem fattigdom har falt fra rundt 17 prosent til 7 prosent i samme tidsrom, og de statlige utgiftene til sosiale tiltak har blitt mer enn tredoblet siden 1998. I tillegg ble mellom 2000 og 2009 spedbarnsdødeligheten og dødeligheten for barn under fem år nær halvert i Venezuela.

Tendensen fra tallene fra Venezuela ser man også i flere andre land i Latin-Amerika. En av årsakene til at fattigdomsnivået har sunket i flere land i Latin-Amerika er sosiale programmer bestående av store pengeoverføringer til universal og gratis utdanning. Barn fra fattige familier får utdanning og nye muligheter for å bygge en fremtid. En utdannet befolkning er en forutsetning for et velfungerende demokratisk samfunn. Den mest grunnleggende delen av utdanningen er oppbygningen av lese- og skriveferdigheter. I Latin-Amerika har alfabetiseringsnivået tradisjonelt sett vært lavt, men ved hjelp at økte statlige inntekter som blir brukt til blant annet alfabetiseringsprogrammer på tvers av landegrenser stiger nivået, og land som Venezuela, Bolivia og Nicaragua er erklært fullt alfabetiserte.

Ja, Chávez er en fargerik og kontroversiell figur, men uten politikken Venezuela har stått i spissen for de siste tiårene ville utviklingsprosessen som har ført til mer samfunnsdeltagelse og likere fordeling av ressurser i Latin-Amerika ikke blitt realisert. Venezuela er en pådrivende kraft og en uunnværlig politisk aktør i hele den positive politiske og sosiale endringsprosessen på kontinentet. Latin-Amerika som kontinent huser 570 millioner mennesker, rundt halvparten av verdens petroleumsreserver og størsteparten av verdens vannressurser og biomangfold. At flere land på kontinentet nå bruker politiske og demokratiske midler for å få kontroll over en del av disse ressursene og sørger for likere fordeling innad i sine land er en utfordring for mange med økonomiske interesser i Latin-Amerika. Det er også derfor norsk og internasjonal, så vel som latinamerikansk høyreside, vinner på å opprettholde en ide som at venstresidens presidenter i Latin-Amerika bare er klovner og diktatorer. Eksempler på vellykkede alternativer er noe av det verste som kan skje nå som den nyliberalistiske drømmen ligger i ruiner etter å ha forårsaket den verste økonomiske krisen i manns minne.

Vil man derimot høre de mer interessante historiene om hva som virkelig skjer i Latin-Amerika bør man legge fra seg personfokuset og se på de sosiale bevegelsene som nå er i ferd med å bygge opp en rekke alternativer basert på verdier som fokus på velferd, demokrati og rettferdig fordeling.

Dave Watson
Latin-Amerikagruppen i Bergen

Innlegget og påfølgende debatt finnes her:
http://blogg.bt.no/preik/2013/03/07/drapet-pa-hugo-chavez/