Markering av 12 års dag for den “Bolivarianske” regjering i Venezuela.

Være med og støtte opp om den Bolivarianske Revolusjonen onsdag 2. februar, kl.17.00 på Youngstorget i Oslo (foran LO bygningen)

Markeringen er en del av en inntrenasjonal aksjon til støtte for prosessen i Venezuela.

MEETING OF SOLIDARITY GROUPS IN SUPPORT

OF 12 YEARS OF BOLIVARIAN GOVERNMENT

"12 Years of participatory and protagonist democracy"

Join the Bolivarian Revolution on February 2th, to celebrate the

Twelfth anniversary of the Bolivarian Process.

Location: Youngstorget, in front of “LO Oslo”

Date: Wednesday, February 2th Time: 17:00

Debatt: Hvor går Venezuela?

• Peter S. Gitmark: Stortingsrepresentant for Høyre, medlem av Utenrikskomiteen

• Iselin Åsedotter Strønen: Stipendiat og forsker ved Chr. Michelsen Institutt

• Peter M. Johansen: Utenriksjournalist i Klassekampen

Regjeringspartiet til president Hugo Chávez sikret seg flertallet i Venezuelas nasjonalforsamling ved valget i september, men har mistet flertallet på to tredjedeler. Opposisjonen sikter nå mot presidentvalget i 2012 og ser muligheten til å fjerne Chávez som har sittet med makten i over 12 år. Med utgangspunkt i valgresultatet skal vi se nærmerer på valgets betydning for den videre utviklingen i Venezuela og president Hugo Chávez Bolivarianske Revolusjon.

Tirsdag 26. oktober kl. 18.00, Storelogen, Akademiske Kvarter, Olav Kyrresgt 53

Arr: Latin-Amerikagruppene i Bergen

www. latin-amerikagruppene.no

Media desinformasjon om Venezuela tar dessverre aldri slutt!
Gårsdagens Aftenposten hadde denne perle av en reportasje om verdens verste diktatorer. På plass nr.17 kom yours truly Hugo Chávez og dette var forklaringen om hvorfor han fortjente denne æren:

Hugo Chavez, Venezuela. År ved makten: 11. Har fengslet opposisjonelle, stengt kritiske medieselskaper og bygget en personlighetskultur rundt seg selv. Har samlet mye av landets oljeindustri under statlig eierskap, men har ikke lykkes i å redusere landets fattigdom i merkbar grad. Hylles som en helt av diktatorer verden over for sin svært kritiske holdning til globalisering og USA.

Hele artikkel kan leses her: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3704507.ece

Håper så mange som mulig kan sjå på artikkelen og reagere kraftig. Jeg har skrevet dette innlegget til Aftenposten:

AFTENPOSTENS OPPDIKTET DIKTATOR!
Aftenposten journalisten Kristoffer Rønneberg hadde en artikkel 22.juni hvor han listet opp verdens verste diktatorer. Blant disse, i posisjon nummer 17, hadde han dette å si om den lovlig valgte presidenten av Venezuela, Hugo Chávez.

”Hugo Chavez, Venezuela. År ved makten: 11. Har fengslet opposisjonelle, stengt kritiske medieselskaper og bygget en personlighetskultur rundt seg selv. Har samlet mye av landets oljeindustri under statlig eierskap, men har ikke lykkes i å redusere landets fattigdom i merkbar grad. Hylles som en helt av diktatorer verden over for sin svært kritiske holdning til globalisering og USA”.

At Aftenposten kan formidle silke grove usannheter viser til en enorm forakt overfor sine lesere. Vi kan se nærmere, punkt for punkt, hvordan Aftenposten forvrenger virkeligheten:

”Hugo Chavez, Venezuela. År ved makten: 11”
Han har blitt valgt tre ganger i løpet av de 11 årene med overveiende flertall, i valg observert og godkjent av bl.a. EU, OAS (Organisasjon av amerikanske stater), og eks president Jimmy Carter sin Carter Foundation.

”fengslet opposisjonelle”
Venezuela har ingen politisk fanger, sammenlignet med andre USA allierte land i regionen, Colombia og Honduras for eksempel, som fengsler og likvidere opposisjonelle og kritiske journalister i hoppetall, men likevel ikke kommer på diktatorlisten til Aftenposten.

”stengt kritiske medieselskaper”
Bare et fjernsynsselskap har mistet sin sende konsesjon pga. grove overtredelse av kringkastingsloven, bl.a. aktiv deltagelse i statskupp.

”Har samlet mye av landets oljeindustri under statlig eierskap”
Siden når har nasjonaleierskap (Statoil, Hydro osv.) blitt synonymt med diktatur?

”har ikke lykkes i å redusere landets fattigdom i merkbar grad”
Her måtte Aften posten har strekket seg langt for å unngå å få med de enorme fremganger i fattigdomsbekjempelse og rettferdig fordelig av resurser utført av Venezuela under Hugo Chávez;
Statistikk fra Verdensbanken viser at tallet på fattige i Venezuela har gått ned fra 60,9% i 1997 til 26% i 2009. I samme tidsrom gikk tallet på de som levde i ekstrem fattigdom ned fra 17,1% til 7%. Arbeidsledigheten falt også fra 12,7% til 6,6% og fortsetter å være stabil til tross for den internasjonale økonomiske nedgangen, og mer enn 3 millioner hektar jord er blitt fordelt blant fattige bønder.
Venezuela er dessuten landet som har kommet lengst i å oppfylle de tusenårsmålene vedtatt av FN for bekjempelse av fattigdom innen 2015. Venezuela har innfridd seks av disse åtte tusenårsmålene allerede.

Ønsker Aftenposten å framstå som en seriøs avis burde de klare litt bedre en dette! Og jeg vil anbefale Kristoffer Rønneberg å ta et par år til på journalisthøyskolen og lærer faget sitt litt bedre.

Dave Watson

Convocatoria

Convocatoria
Se convoca a miembros, simpatizantes y amigos de los Circulos Bolivarianos de Oslo, a una reunión que tendrá lugar el dia miércoles 26 de mayo, a las 18 hrs, en la sede de la embajada de la República Bolivariana de Venezuela, en Drammensveien 82, Oslo.

Punto único a tratar: Presentación de la Orquesta Sinfónica Juvenil de Venezuela en Oslo. Se agradece puntual asistencia.

AtentamenteEfrain Navarro

Simón Bolívar Youth Orchestra til Oslo June 11

The Simón Bolívar Youth Orchestra of Venezuela

NOW IN OSLO
“The Simón Bolívar Youth chestra of Venezuela”
Conductor Gustavo Dudamel
“The SBYOV will be presented in Oslo, during the Europe tour

Concert Tickets http://www.oslokonserthus.no/public/st_displayticketinfo.jsp

June 11-2010 in Oslo Konserthus. Time:7:30 pm

De 200 unge musikerne i Simon Bolivar Youth Orchestra består av de aller, aller fremste elevene i Venezuelas berømte og banebrytende musikkutdanning, El Sistema. Utdanningen ble grunnlagt i 1975 av den visjonære dirigenten og økonomen José Antonio Abreu. Dette nettverket, som består av ungdomsorkestre rundt i hele landet, gir muligheter og inspirasjon til over 250 000 barn fra Venezuela, der 75 % lever under fattigdomsgrensen. Med aktiv påvirkning fra noen av verdens ledende dirigenter som Claudio Abbado og Sir Simon Rattle, som jevnlig besøker Venezuela for å dirigere Simon Bolivar Youth Orchestra, blir de musikalske resultatene fremragende og får publikum til å reise seg og applaudere i London, Paris og New York.

Et viktig spørsmål

Et viktig spørsmål er om forsvaret av menneskerettighetene kan være selektivt. Human Rights Foundation (HRF) som er initiativtaker til Oslo Freedom Foundation (OFF) har fremmet kun enkeltsaker som angår politiker og bander som oponerer de regjeringene i Latin Amerika som bygger landene sine på en uavhengig måte (Venezuela, Cuba, Bolivia og Ecuador). De har bevisst valgt å ikke nevne drapene, tortur og mishandling som det honduranske diktaturet er ansvarlig for. HRF lager stor ståhei for RCTV, men om Radio Globo i Honduras som ble okupert, stengt og plyndret sier det ikke en pip. Heller ikke om Radio Progreso som er blitt truet. Syv honduranske journalister er blitt drept siden 1. mars og HRF har ikke nevnt dem.

Om selve kuppet i Honduras har HRF krevd at OAS utestenger landet, et meget beleiligt krav for kuppmakerne. Det eneste synlige resulattet ble at den terroristdømte Armando Valladares gikk av i protest, men senere trakk avgjørelsen sin tilbake.

Og hva sa HRF når over 30 peruanske indianere ble massakrert for å protestere mot kommersialiseringen av sine landområder i juni i fjor? Ikke en pip.

Listen er mye lengre og svaret på spørsmålet om forsvaret av menneskerettighetene kan være selektiv er at hvis det blir det, blir selve meningen med menneskerettighetene borte. Dette emnet er ikke egnet til å brukes som politisk verktøy, med mindre man har så mye makt og midler at "å gjenta et løgn tusen ganger gjør den om til sannhet".
Jorge Soria

OSLO FREEDOM FORUM: FREEDOM FOR HVEM?

Vi i Latin-Amerikagruppene i Norge, som har i over tre tiår kjempet for respekt for menneskerettighetene mot noen av de meste brutale militære kuppregimene i Latin-Amerika, er ikke særlig begeistret for at Oslo Freedom Forum, støttet økonomisk av UD, Oslo Kommune, Civita b.la. velger å være et plattform for Latinamerikanske kuppmakere.

Eirik Vold har gjort et glimrende jobb for å avsløre disse kjeltringer (Dagbladet mandag 26 april: http://www.dagbladet.no/2010/04/26/nyheter/fred/menneskerettigheter/konferanse/nobelpris/11437687/ )
Sammen med Magnus Marsdal fra Manifest har han skrevet en rapport om noen av deltagere i årets Forum som har blitt involvert i kuppene i Venezuela og Honduras.
Rapport og video kan lastes ned her:
http://manifestanalyse.no/-/page/show/5116_oslo-freedom-forum-2010?ref=mst


Latin-Amerikagruppenes Alberto Thoresen har også skrevet om skandalen:

Langt fra noe frihetsforum
Latin-Amerika Gruppene i Norge (LAG) er bekymret over at det pågår en konferanse i Oslo som arrangørene kaller et ”frihetsforum” (Oslo Freedom Forum), til tross for at gjestelisten inkluderer støttespillere til statskupp og andre forbrytelser i Latin-Amerika.

En av de viktigste sakene til LAG de siste årene har vært å informere norsk opinion om løgner som har blitt brukt for å dekke over eller rettferdiggjøre statskupp i Latin-Amerika. For eksempel, statskuppene i Venezuela i 2002, Haiti i 2004 og Honduras i 2009. I de siste årene, har det også vært antydninger til flere statskuppforsøk i andre land, som Guatemala, Ecuador og Bolivia. I alle tilfeller har LAG jobbet aktivt for å motbevise den misvisende propagandaen til kuppmakerne og vise solidaritet med de som kjemper for demokrati og menneskerettigheter i disse landene.

I denne sammenhengen er det viktig å sette fokus på at det er problematisk at (i beste fall) tvilsomme politiske aktører i Latin-Amerika, blir hedret av viktige norske politiske institusjoner.
Verken menneskerettighetshelter eller stemmer for frihet

Leopoldo López er en av konferansens offisielle ”menneskerettighetshelter” (Hero of Human Rights). Han er for tiden suspendert fra offentlige verv og stillinger i Venezuela. I følge riksrevisjonen i Venezuela mottok hans NGO/politiske parti, Primero Justicia, en donasjon på 60 millioner bolívares fra det venezuelanske statlige oljeselskapet PDVSA i 1998. På den tiden var moren til López administrerende direktør for publikumskontakt i PDVSA og han selv var også ansatt i det statlige selskapet som økonom.

Leopoldo López støttet også aktivt mobiliseringene som førte til avsettelsen av den lovlig valgte presidenten i Venezuela i april 2002. I tillegg var han innblandet i den ulovlige arrestasjonen av kommunalministeren Ramón Rodríguez Chacín under statskuppet. På den tiden var López ordfører i Chacao kommune, altså i en helt annen jurisdiksjon enn hvor den ulovlige arrestasjonen fant sted.

I følge en dom fra 2009, som ble ratifisert av appelldomstolen i Aragua i april 2010, var avsettelsen av Chávez basert på drap og menneskerettighetsbrudd. Disse forbrytelsene ble dekket over med løgner, kringkastet via private TV-kanaler i landet. Dommen var basert på 230 rettsmøter, 265 ekspertvitnesbyrd, rundt 5 700 bilder, 20 videoer og 198 vitneforklaringer. Den gjaldt anklagen mot tre politimestere, seks tjenestemenn og en ansatt, alle medlemmer i kommunepolitiet i Caracas. Alle var mistenkte for drapene på to demonstranter, samt drapsforsøk og skader på andre demonstranter, 11. april 2002. Disse drapene/drapsforsøk var en del av handlingene som førte til kuppforsøk mot den venezuelanske presidenten. De tre politimestrene og tre av tjenestemennene ble dømt til 30 års fengsel. Imidlertid ble to av tjenestemennene i rettssaken dømt til 17 års fengsel. De to andre tiltalte ble satt fri. En av dem var egentlig dømt skyldig, men hadde allerede sonet straffen sin.

Ifølge aktor Antonio Molina, fungerte kommunepolitiet i Caracas som ”den væpnede fløyen til opposisjonen, 11. april 2002”. Demonstrasjoner for og i mot regjeringen til Hugo Chávez traff hverandre ved Avenida Baralt og Puente Llaguno. Dette skjedde etter at opposisjonsledere hadde omdirigert demonstrantene ulovlig, med hjelp av kommunepolitiet i Caracas. Da demonstrantene traff hverandre begynte kommunepolitiet å skyte mot støttespillerne til Chávez. Dette fremprovoserte et svar fra bevæpnede Chávez-tilhengere. De ble filmet av private TV-selskap og dette ble brukt som bildene opposisjonskanalene trengte for å anklage presidenten. De redigerte bilder av sårede sivile, sammen med opptak av lojale styrker til president Chávez som besvarte skuddene fra snikskytterne til kommunepolitiet i Caracas. Chávez-tilhengere forsøkte faktisk å forsvare de sivile under angrep, men TV-kanalene fikk det til å se ut som tilhengerne av presidenten var de som angrep sivile. Dette førte til den ulovlige avsettelsen av president Chávez. Venezuelanske domstoler har knapt begynt å ansvarliggjøre gjerningsmennene.

Aktor Molina sa nylig i et intervju med Noticias24 at det er indikasjoner på at bakmennene til kuppet omfatter private kommunikasjonskanaler. TV-kanalene skjulte opptak fra Puente Llaguno og Avenida Baralt, som kunne ha blitt brukt som bevis i tiltalen mot gjerningsmennene i A-11. Konfrontasjonene resulterte i nitten dødsfall og mer enn hundre skadde. Presidenten ble kidnappet og truet på livet, men lojale militære styrker klarte å overta kontrollen i landet og gjeninnsette Chávez etter bare noen dager.

Mediestøttet kupp
Den venezuelanske TV-kanalen RCTV-Radio Caracas Televisión mistet bakkenettlisensen i mai 2007. En av årsakene var at TV-kanalen hadde bidratt til statskuppet i 2002. Dessuten brøt TV-kanalen gjentatte ganger flere paragrafer i kringkastingsforskriften. Generaldirektøren til TV-kanalen, Marcel Granier, var til stede i feiringene til statskuppet i april 2002. Han deltar også i ”frihetsforumet” i Oslo som en ”stemme for frihet” (Voice of Freedom). I 2009 ble TV-kanalen han leder og Globovisión anmeldt i det nasjonale telekommunikasjonsutvalget for å ha truet en dommer og ha oppmuntret til lovbrudd, ved å uttale at ”folk ikke må glemme navnet Marjorie Calderón”. Hun er dommeren i saken mot gjerningsmennene fra kommunepolitiet i Caracas som deltok i statskuppsforsøket i april 2002. Dette må tas alvorlig, spesielt etter drapet på aktor Danilo Anderson i 2004. Han var ansvarlig for rettsaken mot 400 mistenkte som angivelig sto bak statskuppet i april 2002.

Armando Valladares deltar også på ”frihetsforumet” som en ”menneskerettighetshelt”. Han blir framstilt som en tidligere politisk fange på Cuba. I følge den kubanske opposisjonen, ble han fengslet for å ha nektet å ha et klistermerke fra kommunistpartiet på skrivebordet. Imidlertid påstår kubanske myndigheter at han var politimann under regimet til diktatoren Fulgencio Batista. Etter revolusjonen var han i tillegg dømt for å være medlem i en terrororganisasjon og for å ha plassert bomber på offentlige steder i Havanna. Valladares har nylig også støttet statskuppet i Honduras. I desember 2009 mottok Valladares den høyeste utmerkelsen for utenlandske statsborgere fra de facto regjeringen i landet. En regjering som resulterte fra falske anklager mot president Zelaya; kidnappingen av den lovlig valgte presidenten av Honduras; utvisning av presidenten, uten rettssikkerhetsgaranti; en hel rekke av menneskerettighetsforbrytelser; og illegitime valg. Alt tyder på at denne konteksten forklarer at Honduras har blitt det farligste mellomamerikanske landet for journalister, i følge ”The Committee to Protect Journalists”. Siden mars har seks journalister blitt drept i Honduras. Imidlertid fortsetter LAG å få rapporter fra grasrotsorganisasjoner i landet som blir forfulgt på grunn av deres motstand til det ulovlige regimet.

LAG ser med bekymring på at Oslo kommune har valgt å støtte dette arrangementet med 1,6 millioner kroner. Det er også beklagelig at Amnesty, Nobels fredssenter, Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Fritt Ord og UD, støtter denne misvisende konferansen. Problemet er ikke at disse personene inviteres til et forum i Norge, eller at de får mulighet til å presentere sin sak, men at de glorifiseres og presenteres som menneskerettighetshelter og stemmer for frihet, noe de helt åpenbart ikke er. Denne strategien har som formål å lure naive utenforstående til å tro på at i latinamerikanske forhold er statskupp det samme som demokrati og undertrykkelse det samme som frihet.
Alberto Valiente Thoresen, LAG Tromsø