OFF-menneskerettighetsforum for hvem?
En diskusjon rundt Oslo Freedom Forum handler om hvordan og hvem Norge og norske organisasjoner bidrar til å legitimere og fremme som menneskerettighetsaktører.
Human Rights Foundation og Oslo Freedom Forum går hånd i hånd, stiftelse er initiativtaker til forumet.
HRFS VERDIGRUNNLAG
Fra Human Rights Foundation (HRF) sine egne dokumenter kan vi lese følgende: “The Foundations purpose is to unite people, regardless of their political, cultural and ideological orientations – in their common cause of defending human rights and promoting liberal democracy in the Americas”.
Praksisen til HRF står imidlertid i kontrast til deres egen formålsparagraf, der de altså fremstiller seg som politiske nøytrale, med et fokus på hele Amerika. Dersom man søker opp pressemeldinger om Latin-Amerika på deres hjemmeside, er det enkelt og se hvilke land som stadig dukker opp (Cuba, Venezuela, Ecuador, Bolivia), og kritikken mot landene er gjennomgående lik for alle.
HRF ble grunnlagt med støtte fra den konservative finansmannen Charles Hoeflich, som var med i støttekommitteen for Ronald Reagan, ansvarlig for mye av de verste forbrytelsene mot menneskerettigheter i Sentral-Amerikas nyere historie. Ifølge Tor Halvorsen Mendoza tok ikke HRF vanskelige beslutninger uten å konsultere Hoefich.
Stiftelsen var i utgangspunktet en liten og til dels ukjent USA-basert aktør med et kontroversielt virke i Latin Amerika. De bestod av en liten gruppe mennesker med en klar politisk agenda.
Organisasjonen er kritisert for å underminere FN og FNs definisjon av menneskerettigheter. Flere innledere er kritisert for grove menneskerettighetsbrudd og flere har brukt konferansen til å framføre budskap som er problematiske i en menneskerettighetskontekst.
HRF SNEVRE POLITISKE AGENDA
I Latin Amerika retter Human Rights Foundation fokuset utelukkende mot et fåtall utvalgte land, samtidig som de utelater flere land med alvorlige menneskerettighetssituasjoner. Ut fra de landene og sakene de tar opp, nettverkene de opererer i og de gjestene som blir invitert til OFF er det ingen tvil om hvor de står i Latin-Amerikas politiske landskap.
Det kan stilles spørsmålstegn ved hvorvidt flere av de inviterte i det hele tatt kan presenteres som menneskerettighetsforkjempere. Videre har HRF i stor grad rettet en ensidig kritikk og anklager mot venstreorienterte regjeringer, basert på unyanserte eller feilaktige historier. Deltakerne det gjelder blir likevel presentert av HRF som frihetshelter og menneskerettighetshelter.
Siden OFF ble organisert første gang har forumet unnlatt å ta opp, for eksempel menneskerettighetssituasjonen i Guatemala, Colombia, Honduras (eller Mexico), militarisering i de nevnte landene, særlig knyttet til urfolkssamfunn og utvinningsindustri, situasjonen for urfolk i Latin-Amerika generelt, fagforeningsaktivister og andre sivilsamfunnsaktører for å nevne noen.
Med en så tydelig politisk agenda er det problematisk at HRF og OFF blir behandlet som politisk nøytrale aktører. At menneskerettighetsaktører kan ha en politisk agenda er naturlig, men det er derimot ikke like naturlig at representanter for en og samme politiske agenda får sette preg på en konferanse som, jfr. forumlederen selv, skal være politisk nøytral.
Man kan være uenige i politikken til myndighetene i et land. Vi mener imidlertid det er problematisk og useriøst å gå så langt som å kalle landene eller deres presidenter for diktatorer. Spesielt ille blir det når alle land har valg på sine folkevalgte, flere har fått bekreftet sin støtte i befolkningen opptil flere ganger.
Les pamfletten "Med menneskerettar som forkleding" for mer informasjon om OFFs latinamerikanske gjester.
HALVORSENS UTTALELSER I MEDIA
Forumslederen har kommet med en rekke medieuttalelser med bekymringsverdige standpunkt i viktige menneskerettighetssaker.
Saker og relevant informasjon blir presentert på selektivt, unyansert eller feilaktig vis, for å sverte visse land og endringsprosesser. Samtidig blir det tiet om andre saker, som ikke vies oppmerksomhet i det hele tatt.
HRF har ikke presentert deltakerne med det fulle bildet og har fremstilt disse misvisende, og med mangelfull informasjon ovenfor publikum
Andre aktiviteter viser også bruk av tvilsomme metoder. For eksempel, i 2013 organiserte OFF en avstemming om «Årets diktator ». Aktiviteten ble presentert til internasjonale media av OFF som et initiativ av studentparlamentet ved UiO. Studentparlamentet visste imidlertid ikke noe om dette arrangementet, og hadde aldri blitt spurt om å delta. Det viser seg at dette var initiativet til en enkelt forsker og en håndfull av hennes studenter.
Halvorssen har senere skrevet at Universitet i Oslo støtter OFF og HRF, noe som ikke stemmer. UiO har aldri støttet organisasjonen eller forumet.
OFF, HRF og Halvorssen presenterer media og presse i Latin Amerika som om de kan sammenlignes med norske media. Det er bredt dokumentert at konsentrerte eierskap av media i Latin Amerika er et problem for pressefrihet og for demokratiet. Dette problemet har vært gjenstand for forskning og debatt i mange latinamerikanske land og det finnes mange bøker og vitenskapelig artikler om tema. Så sent som i 2013 var dette et tema som ble inkludert i den største nordiske forskningskonferansen på Latin Amerika (NOLAN). HRF har tydelige forbindelser med noen av de større mediehusene i Ecuador og Venezuela, igjen med tydelig politiske agendaer.
DOBBELTSPILL: TVILSOMME GJESTER, UDEMOKRATISKE BEVEGELSER OG NETTVERKSBYGNING
OFF har blitt kritisert for å fremstille tvilsomme gjester fra Latin Amerika som menneskerettighetsforkjempere og frihetshelter, uten å gi fullstendig informasjon om disse, og uten å være åpen om tilknytning til udemokratiske bevegelser i Latin Amerika. Slik er OFF med på å legitimere disse som menneskerettighetsaktører. Ved å delta på et stort arrangement i fredprisbyen Oslo og med viktige menneskerettighetsaktører involvert, får disse deltakerne økt legitimitet i Latin Amerika og ellers i verden. Samtidig bidrar deres tilstedeværelse til å delegitimere de virkelige menneskerettighetsforkjemperne fra andre land, som deltar på forumet.
Kandidatene HRF har presentert på OFF er ikke tilfeldig utvalgt, de kommer fra det samme nettverket. Dette nettverket går utover talerne, og inkluderer også gjestene på forumet som kommer til Norge uten å bli annonsert og med det formål å drive nettverksarbeid opp mot forumets deltakere og norske myndigheter. OFF legitimerer med dette tvilsomme aktører. Dette går langt ut over forskjeller i ideologi og politiske standpunkt, dette handler om uærlige og tvilsomme metoder.
FINANSIERINGSKILDER
Frem til 2010 var det ikke åpenhet om hvor Human Rights Foundation fikk midlene sine fra, og få visste noe om deres virke. Nylig har de lagt ut en liste over givere på hjemmesiden sin. Det er en liste med mange enkeltnavn og uten ytterligere informasjon, samt noen organisasjoner, deriblant de norske. Listen ble sist oppdatert i 2011. Organisasjonens siste årsrapport er også fra 2011. HRF sier imidlertid at de ikke kan liste alle donorer, da det er mange donorer som ønsker å forbli anonyme.
En tysk journalist har avslørt at organisasjoner som Sarah Scaife Foundation, The Lynde and Harry Bradley Foundation and Donor Capital fund er blant donorene til HRF. Journalisten skriver at «These groups have variously been major donors to the Islamophobic film Obsession, Daniel Pipes’ Middle East Forum, Frank Gaffney’s Center for Security Policy and the David Horowitz Freedom Center which sponsors Robert Spencer. All of these figures and groups were named in the Center of American Progress’s 2011 report “Fear, Inc.” as being key players in “the Islamophobia network in America.”
Ønsker vi en slik aktør i Norge med så mye definisjonsmakt og handlingsrom?
HRFS VERDIGRUNNLAG
Fra Human Rights Foundation (HRF) sine egne dokumenter kan vi lese følgende: “The Foundations purpose is to unite people, regardless of their political, cultural and ideological orientations – in their common cause of defending human rights and promoting liberal democracy in the Americas”.
Praksisen til HRF står imidlertid i kontrast til deres egen formålsparagraf, der de altså fremstiller seg som politiske nøytrale, med et fokus på hele Amerika. Dersom man søker opp pressemeldinger om Latin-Amerika på deres hjemmeside, er det enkelt og se hvilke land som stadig dukker opp (Cuba, Venezuela, Ecuador, Bolivia), og kritikken mot landene er gjennomgående lik for alle.
HRF ble grunnlagt med støtte fra den konservative finansmannen Charles Hoeflich, som var med i støttekommitteen for Ronald Reagan, ansvarlig for mye av de verste forbrytelsene mot menneskerettigheter i Sentral-Amerikas nyere historie. Ifølge Tor Halvorsen Mendoza tok ikke HRF vanskelige beslutninger uten å konsultere Hoefich.
Stiftelsen var i utgangspunktet en liten og til dels ukjent USA-basert aktør med et kontroversielt virke i Latin Amerika. De bestod av en liten gruppe mennesker med en klar politisk agenda.
Organisasjonen er kritisert for å underminere FN og FNs definisjon av menneskerettigheter. Flere innledere er kritisert for grove menneskerettighetsbrudd og flere har brukt konferansen til å framføre budskap som er problematiske i en menneskerettighetskontekst.
HRF SNEVRE POLITISKE AGENDA
I Latin Amerika retter Human Rights Foundation fokuset utelukkende mot et fåtall utvalgte land, samtidig som de utelater flere land med alvorlige menneskerettighetssituasjoner. Ut fra de landene og sakene de tar opp, nettverkene de opererer i og de gjestene som blir invitert til OFF er det ingen tvil om hvor de står i Latin-Amerikas politiske landskap.
Det kan stilles spørsmålstegn ved hvorvidt flere av de inviterte i det hele tatt kan presenteres som menneskerettighetsforkjempere. Videre har HRF i stor grad rettet en ensidig kritikk og anklager mot venstreorienterte regjeringer, basert på unyanserte eller feilaktige historier. Deltakerne det gjelder blir likevel presentert av HRF som frihetshelter og menneskerettighetshelter.
Siden OFF ble organisert første gang har forumet unnlatt å ta opp, for eksempel menneskerettighetssituasjonen i Guatemala, Colombia, Honduras (eller Mexico), militarisering i de nevnte landene, særlig knyttet til urfolkssamfunn og utvinningsindustri, situasjonen for urfolk i Latin-Amerika generelt, fagforeningsaktivister og andre sivilsamfunnsaktører for å nevne noen.
Med en så tydelig politisk agenda er det problematisk at HRF og OFF blir behandlet som politisk nøytrale aktører. At menneskerettighetsaktører kan ha en politisk agenda er naturlig, men det er derimot ikke like naturlig at representanter for en og samme politiske agenda får sette preg på en konferanse som, jfr. forumlederen selv, skal være politisk nøytral.
Man kan være uenige i politikken til myndighetene i et land. Vi mener imidlertid det er problematisk og useriøst å gå så langt som å kalle landene eller deres presidenter for diktatorer. Spesielt ille blir det når alle land har valg på sine folkevalgte, flere har fått bekreftet sin støtte i befolkningen opptil flere ganger.
Les pamfletten "Med menneskerettar som forkleding" for mer informasjon om OFFs latinamerikanske gjester.
HALVORSENS UTTALELSER I MEDIA
Forumslederen har kommet med en rekke medieuttalelser med bekymringsverdige standpunkt i viktige menneskerettighetssaker.
- mot fredsforhandlingene i Colombia («fredsforhandlingene i Colombia er en farse»). Her argumenterer han blant annet for at FARC ikke er en verdig dialogpartner i forhandlingene.
- HRF, Halvorssen og OFF overser grove Menneskerettighetsbrudd i latinamerikanske land med myndigheter som står HRF politisk nær. Halvorsen har blant annet uttalt at han foreløpig ikke har noen plan om å følge spesielt med på Guatemala i og med at det først vil skje når HRF oppfatter at det foregår brudd på ytringsfriheten. For oss som kjenner Guatemala er dette et høyst problematisk utsagn, bl.a. med tanke på den omfattende og strukturelle kriminaliseringen av sosial protest som foregår.
- Halvorsen har beskyldt Norge for å finansiere Hamas
- Halvorssen har skrevet at rasisme ikke er et problem i Venezuela. Anerkjente forskere og statistikk om ulikhet i landet viser at rasisme er et utbredd problem i Venezuela
- Halvorssen har skrevet at han er i mot vår tradisjon i Norge med åpenhet hva gjelder inntekt og skatt, og håper praksisen tar slutt.
- sympatisert med klimaskeptikere og liberal våpenpolitikk.
- Det kan også nevnes at Halvorsen har trakassert og opptrådt truende mot norske forskere og journalister som kritiserer han, OFF og HRF. Dette er en utvikling ingen ønsker seg i Norge og som norske organisasjoner ikke bør akseptere.
Saker og relevant informasjon blir presentert på selektivt, unyansert eller feilaktig vis, for å sverte visse land og endringsprosesser. Samtidig blir det tiet om andre saker, som ikke vies oppmerksomhet i det hele tatt.
HRF har ikke presentert deltakerne med det fulle bildet og har fremstilt disse misvisende, og med mangelfull informasjon ovenfor publikum
Andre aktiviteter viser også bruk av tvilsomme metoder. For eksempel, i 2013 organiserte OFF en avstemming om «Årets diktator ». Aktiviteten ble presentert til internasjonale media av OFF som et initiativ av studentparlamentet ved UiO. Studentparlamentet visste imidlertid ikke noe om dette arrangementet, og hadde aldri blitt spurt om å delta. Det viser seg at dette var initiativet til en enkelt forsker og en håndfull av hennes studenter.
Halvorssen har senere skrevet at Universitet i Oslo støtter OFF og HRF, noe som ikke stemmer. UiO har aldri støttet organisasjonen eller forumet.
OFF, HRF og Halvorssen presenterer media og presse i Latin Amerika som om de kan sammenlignes med norske media. Det er bredt dokumentert at konsentrerte eierskap av media i Latin Amerika er et problem for pressefrihet og for demokratiet. Dette problemet har vært gjenstand for forskning og debatt i mange latinamerikanske land og det finnes mange bøker og vitenskapelig artikler om tema. Så sent som i 2013 var dette et tema som ble inkludert i den største nordiske forskningskonferansen på Latin Amerika (NOLAN). HRF har tydelige forbindelser med noen av de større mediehusene i Ecuador og Venezuela, igjen med tydelig politiske agendaer.
DOBBELTSPILL: TVILSOMME GJESTER, UDEMOKRATISKE BEVEGELSER OG NETTVERKSBYGNING
OFF har blitt kritisert for å fremstille tvilsomme gjester fra Latin Amerika som menneskerettighetsforkjempere og frihetshelter, uten å gi fullstendig informasjon om disse, og uten å være åpen om tilknytning til udemokratiske bevegelser i Latin Amerika. Slik er OFF med på å legitimere disse som menneskerettighetsaktører. Ved å delta på et stort arrangement i fredprisbyen Oslo og med viktige menneskerettighetsaktører involvert, får disse deltakerne økt legitimitet i Latin Amerika og ellers i verden. Samtidig bidrar deres tilstedeværelse til å delegitimere de virkelige menneskerettighetsforkjemperne fra andre land, som deltar på forumet.
Kandidatene HRF har presentert på OFF er ikke tilfeldig utvalgt, de kommer fra det samme nettverket. Dette nettverket går utover talerne, og inkluderer også gjestene på forumet som kommer til Norge uten å bli annonsert og med det formål å drive nettverksarbeid opp mot forumets deltakere og norske myndigheter. OFF legitimerer med dette tvilsomme aktører. Dette går langt ut over forskjeller i ideologi og politiske standpunkt, dette handler om uærlige og tvilsomme metoder.
FINANSIERINGSKILDER
Frem til 2010 var det ikke åpenhet om hvor Human Rights Foundation fikk midlene sine fra, og få visste noe om deres virke. Nylig har de lagt ut en liste over givere på hjemmesiden sin. Det er en liste med mange enkeltnavn og uten ytterligere informasjon, samt noen organisasjoner, deriblant de norske. Listen ble sist oppdatert i 2011. Organisasjonens siste årsrapport er også fra 2011. HRF sier imidlertid at de ikke kan liste alle donorer, da det er mange donorer som ønsker å forbli anonyme.
En tysk journalist har avslørt at organisasjoner som Sarah Scaife Foundation, The Lynde and Harry Bradley Foundation and Donor Capital fund er blant donorene til HRF. Journalisten skriver at «These groups have variously been major donors to the Islamophobic film Obsession, Daniel Pipes’ Middle East Forum, Frank Gaffney’s Center for Security Policy and the David Horowitz Freedom Center which sponsors Robert Spencer. All of these figures and groups were named in the Center of American Progress’s 2011 report “Fear, Inc.” as being key players in “the Islamophobia network in America.”
Ønsker vi en slik aktør i Norge med så mye definisjonsmakt og handlingsrom?
