Underskriftskampanje for Bolivia

Alla för Bolivia
Den pågående förändringsprocessen till fördel för folkflertalet i Bolivia riskerar att brutalt stoppas. Den företrädare för ursprungsfolken som valdes till president med ett väljarstöd utan like i landet och de åtgärdsprogram som gynnar folkflertalet och som återtar kontrollen över naturtillgångarna, har från första stund tvingats kämpa mot oligarkernas konspirationer och imperiets inblandning.

De senaste dagarna har konspirationerna trappats upp till oanade höjder. Oligarkernas aktioner för att undergräva grundlagen med sikte på att splittra upp den bolivianska nationen speglar dessa gruppers rasistiska och elitistiska inställning. De utgör en mycket stor fara inte bara för detta lands sammanhållning utan också för andra länder i vårt område.

Historien visar med all önskvärd tydlighet hur fruktansvärda följderna för mänskligheten kan bli av separatistiska splittringsförsök, uppmuntrade och uppbackade av främmande intressen.
I detta läge vill vi som skriver under detta upprop visa vårt stöd för president Evo Morales Aymas regering, för dess förändringspolitik och för det bolivianska folkets suveräna grundlagsprocess. Samtidigt tar vi avstånd från den så kallade Autonoma Stadgan för Santa Cruz för dess grundlagsvidriga karaktär och dess hot mot en av Vårt Amerikas nationer.Vi uppmanar alla goda krafter att tillsammans höja sina röster för att på alla möjliga vägar och sätt fördöma detta försök att splittra och undergräva ett land i en historisk tid för Latinamerika.

Skriv under her:

http://www.todosconbolivia.org/index.php?cont=registro&lang=2&declara=7

Åpent møte mandag 28. april

Film: Chávez, Venezuela and the New Latin America
LAG Bergen inviterer til dokumentarfilm om Venezuela. Engelsk/Spansk tekstet, gratis inngang.
In February 2004, Alea Guevara (daughter of Ernesto “Che” Guevara) conducted an extended, exclusive interivew with Huga Chavez, president of the Bolivarian Republic of Venezuela, exploring Venezuela's explosive revolutionary terrain post-April 2002 — when Hugo Chávez survived a coup attempt instigated by the United States. Featuring interviews with Hugo Chávez, and Jorge García Carneiro, newly appointed head of the Venezuelan Armed Forces, along with others involved in the country's many social programs, this film affords a rare opportunity to glimpse through the blockade of information imposed by the United States and into a country rich with hope, dreams and... oil. 55 minutes. Spanish with English subtitles

Sted: seminarrom K (tidligere aud. K) på Sydneshaugen skole, BergenDato: mandag 28. april Tid: kl. 19.00

åpent møte mandag 14.april

Film: 'No Volverán - The Venezuelan Revolution Now'
LAG Bergen inviterer til dokumentarfilm om Venezuela. Engelsk/Spansk tekstet, gratis inngang.
'No Volverán - The Venezuelan Revolution Now', an exciting feature length documentary about the Venezuelan Revolution. In this in-depth investigation the film makers take us on a journey through the fervor of the Presidential Elections in December 2006, traveling deep into the shanty towns (barrios), and to several factories under workers' control, to find out why there is a movement to overthrow Capitalism, what Socialism of the 21st Century is, and how it is changing people's lives.
.......................................................................

Arrangør: LAG BergenSted: seminarrom K (tidligere aud. K) på Sydneshaugen skole, Bergen Dato: mandag 14. april 2008

Tid: kl. 19.00

I anledning 6 årsdag for statskuppet i Venezuela

Når er et statskupp ikke et statskupp?

Når USA sier det ikke er et statskupp!

I anledning 6 årsdag for statskuppet i Venezuela- Statskupp som ikke var et statskupp!
Det er gått nøyaktig seks år siden et av Latin-Amerikas korteste statskupp fant sted i Venezuela, den 11. april 2002. Både internasjonale og norske media presenterte oss for en usann virkelighetsbeskrivelse. I løpet av de 47 timene kuppet varte, klarte media å overbevise verden om at Hugo Chávez hadde beordret soldater til å skyte mot fredelige opposisjonsdemonstanter og at flere titalls sivile var drept. Chávez skulle ha skrevet under på sitt avskjedsbrev og ha gått frivillig av som president. I maktvakuumet som oppsto tok lederen for arbeidsgiverorganisasjon Fedecamaras over som president. Pressetalsmannen for det Det hvite hus ønsket kuppet velkommen og mente at det var en positiv og demokratisk utvikling.

Virkeligheten kunne ikke vært fjernere fra medias fremstilling. Et velregissert mediekomplott der demonstrantene ble skutt av opposisjonens egne skarpskyttere skulle skape et påskudd for den USA-støttede opposisjonen til å kvitte seg med landets folkevalgte president. Opposisjonskontrollerte media sendte kontinuerlig manipulerte filmopptak av hendelser og oppfordret folk til å styrte regjeringen. "Vi hadde et dødelig våpen- media!" sa en av kuppmakerne, viseadmiral Victor Ramírez, da han takket media for innsatsen under en fjernsynssending på kuppdagen. President Hugo Chávez ble arrestert og fløyet til et fengsel på en fjerntliggende øy. Etter at Pedro Carmona ble sverget inn som president, stengte han resolutt både Høyesterett og den demokratisk valgte nasjonalforsamlingen i tillegg til at han oppløste grunnloven. Chávez-vennlige media ble stengt, og hans tilhengere ble brutalt undertrykket.

Sannheten skulle imidlertid komme for en dag når hundretusener av venezuelanere strømmet ned fra slumområdene i fjellsidene rundt hovedstaden Caracas. Folkemassene omringet presidentpalasset Miraflores, tvang kuppmakerne til å flykte og forlangte gjeninnsettelsen av deres lovlig valgte president. På dette tidspunktet valgte opposisjonsmedia å avbryte nyhetssendingene og sendte i stedet tegnefilmer. Norske media fortsatte å formidle opposisjonens fremstilling om at det ikke hadde vært et statskupp, men at et maktvakuum hadde oppstått etter Chávez' avgang.

Dessverre har lite endret seg i medias fremstilling av utviklingen i Venezuela siden den gang. Media spiller fremdeles en beklagelig rolle gjennom fremstillingen av et virkelighetsbilde som tilfredsstiller USAs ønsker. Dette så vi senest i mars i år da det colombianske militæret gikk til ulovlig aksjon på ecuadoriansk territorium. Bombingen over grensen til Ecuador drepte et tjuetalls sovende geriljasoldater, en sivil ecuadorianer og fire meksikanske universitetsstudenter. Det er tydelig at aksjonen var et forsøk på å ødelegge forhandlingene mellom den venezuelanske regjeringen og FARC om løslatelsen av flere profilerte gisler. Forhandlingene var i ferd med å åpne for muligheter for en fredelig løsning på Colombias mangeårige konflikt, men hadde svekket den colombianske presidenten Álvaro Uribe sitt omdømme. Uribe og USA har hele tiden ytret ønske om en utelukkende militær løsning på konflikten.

Lite overraskende har norske media stort sett videreformidlet den colombianske versjonen av hendelsen og latt alvoret i grensekrenkelsen passere som et nødvendig tiltak i "Krigen mot terror". Hugo Chávez har blitt fremstilt som en krigshisser fordi han forflyttet militære enheter til grensen mot Colombia for å hindre et lignende angrep på venezuelansk side av grensen. Media har også presentert ikke-bekreftede påstander om Venezuelas finansiering av FARC- geriljaen og om FARC sitt forsøk på å fremstille våpen fra uran.

Denne formen for mediemanipulasjon som et politisk våpen har fått betegnelsen "terrorismo mediático" ("medieterrorisme") i Latin- Amerika. Nyheter fra land som Venezuela, Bolivia og Ecuador, som har valgt en alternativ modell til den såkalte Washington-konsensusen, blir konstant utsatt for slik medieterrorisme.

Dette burde skape en debatt om media sin rolle i samfunnet, og om hvorfor noen få pengesterke media monopoler skulle ha rett til å motarbeide og undergrave demokratiske prosesser. Dessverre dreier debatten om ytringsfriheten i Norge heller mer om de rikes ukrenkelige rett til å desinformere folk!

Dette er en alvorlig trussel mot demokratiet i dagens Latin- Amerika og vi vil oppfordre norske media til å være mer kritisk til sitt kildemateriale og til å være mer undersøkende og analytiske i sin dekning av forhold i Latin-Amerika.

Dave Watson
Nettverk for Venezuela

Dette er en litt omarbeidet utgave av pressemelding fra LAG-Norge:

http://www.latin-amerikagruppene.no/Objekter/9061.html

Vi har pulverisert hele kapitalismens utbyttingskjede

66,5 % av befolkningen i Venezuela er fornøyd med presidenten, mot 31% som er misfornøyd, i følge en ny meningsmåling. Hvor mange andre statsledere, i verden, opprettholder en slik oppslutning etter så mange år i embetet? Det er verdt å merke seg at selv om volden fortsatt er landets største problem i følge de som ble spurt i målingen, er det 11,9% færre som sier at de er bekymret for dette problemet enn sist måling. Det er også en tydelig nedgang når det gjelder antallet som frykter arbeidsledighet og varemangel, noe som henger sammen med tiltak som har blitt tatt for å bekjempe disse problemene.

Som noen kanskje har sett har Venezuela kunngjort nasjonalisering av sementsektoren, et viktig grep for å legge til rette for sosial boligbygging i landet som fortsatt sliter med et stort problem med hjemløse og folk som lever i svært kummerlige kår. Chavez "slaktet" de elendige resultatene av et program for sosial boligbygging på tv for noen dager siden og sa at man aldri vil løse boligproblemet med et byggetempo på noen få titalls tusen boliger i året, dette i et land med 25 millioner innbyggere.

Et annet viktig tiltak man har gjennomført er opprettelsen av sosialistiske strukturer for produksjon og distribusjon av mat, og for å oppnå en høyere grad av selvforsyning av jordbruksprodukter. Dette har vært avgjørende fordi den gamle eliten i Venezuela har forsøkt å holde tilbake mat og slik skape misnøye, et forsøk på å gjøre noe av det samme som man gjorde i Chile under Salvador Allende med henblikk på å skape matmangel og bane veien for et opprør. Mye av maten som selges i landet distribueres nå gjennom over 10.000 offentlige supermarkeder, Mercal-kjeden, til solidariske priser.

Chavez uttaler i dag at man har "pulverisert hele kapitalismens utbyttingskjede" - jeg går ut i fra at det er en kommentar som gjelder matsektoren først og fremst.Også når det gjelder industrialiseringsprosjekter gjør man fremskritt; de første venezuelansk-iranske traktorene er nå på vei til Nicaragua, og biler, datamaskiner og andre produkter skal ikke være langt unna.

Fra Bolivia kan det meldes at Evo Morales' popularitet, trass i (eller på grunn av?) sabotasjeaksjonene i de rike regionene i landet, stiger 1% for mars måned og dermed ligger på 55%, i følge en måling. Det er ikke ille etter 2-3 år ved makten i det som følge Guiness Rekordbok er verdens mest ustabile land. Mye av populariteten skyldes den høyeste økonomiske veksten landet har sett på over 50 år, samt en rekke vellykkede sosiale tiltak. Etter nasjonalisering av gassen i 2005 følger nå deler av oljeproduksjonen og Evo Morales snakker også om en mulig statlig overtakelse av elektrisitetsnettet.Den bolivianske regjeringen melder at 76% av landets analfabeter har lært å lese og skrive takket være det cubanske prosjektet "Yo sí puedo". Det finnes absolutt lyspunkter i verden.

Even Sandvik Underlid