Bergens Tidende- Besatt av Chávez!
Jeg kom tilbake til Bergen mandag (15 oktober) etter en tre ukers opphold i Venezuela der har jeg fulgte presidentvalget på nært hold. Trygt hjem, men litt tynget av «jetlag», satt jeg meg ned for å lese Bergens Tidende. Der ble jeg møtt av et svært bilde av Hugo Chávez spredt over to sider med en nokså standard og velkjent (for norske media) overskrift; «Hugo Chávez er besatt av makten!»
Ja, enda en av BTs undersøkende journalister har klart å spore opp (eller visa versa) en representant fra opposisjonen, som står fram for å belyse avisens lesere om situasjonen i Venezuela med ubegrunnede påstander, forvrenginger og til tider regelrett løgn. Beskrivelsen er, mildt sagt, langt fra den virkeligheten jeg opplevde i landet de siste ukene.
Det er noe merkelig med dette landet. Et land som undertrykker sitt folk, forfølger og knebler all opposisjon. Et land hvor pressefrihet og ytringsfrihet ikke er tolerert, og fengslene fylles med de som kritiserer kvasi-diktatoren Hugo Chávez.
Journalisten, Anne M. Sørensen, synes sikkert at hun har klart å få til en ny og annerledes vinkling i den evige heksejakten for den «makt besatt» Hugoen. Dette fordi intervju objekt, Vladimir Villegas, er en «ekte» sosialist, til og med en som har tidligere blitt alliert med Chávez. Men det finnes dessverre mange opportunister i latinamerikanske politikk og det gjør dem enda mindre troverdige når påstandene deres ikke stemmer med fakta.
La oss ta en rask gjennomgang;
Sitat: «Frykten, sensuren og ikke minst, selvsensuren er betydelige faktorer i dette landet.»
Fakta: I ukene foran valg kunne jeg kjøpe et utall dagsaviser på åpne gater. Øverst på forsidene av de største avisene stod det oftest et stort bilde av en smilende Henrique Capriles Radonski, den fremste opposisjonskandidaten, med svært positiv overskrifter. Deretter fulgte en mengde mindre spalter med kritikk mot Hugo Chávez, og katastrofepregede reportasjer om landets tilstand.
Men hvor var ytringspoliti? Sensurstempler? Nedbrente avisstands?
Fakta: De private fjernsynskanalene fungerte som en gedigen propagandamaskin – for opposisjonen. Nyhetskanalen Globovision (eid av multimillionær Guillermo Zuloaga) erklærte åpen krig mot Chávez. En uke før valget bestod sendingene av nesten sammenhengende anti-Chávez «dokumentarer». For eksempel, to dager før valget kunne vi lære om skjebnen til de ansatte i RCTV, en kanal som mistet sin sendekonsesjon i 2007. Tårevåte scener med gråtende ansatte, melodramatisk bakgrunnsmusikk, og gjentatte klipp av en uniformert Hugo Chávez i truende positur. Ikke et ord om hvorfor RCTV mistet sin konsesjon; grove brudd på landets kringkastingslov og aktiv deltagelse i statskuppet mot Presidenten.
Men hvor var de blanke skjermene? Brutte sendinger? Ramponerte fjernsynsstudioer?
Sitat: «Chávez har dessuten opptrådt uten stans på alle tv-kanaler.»
Fakta: De statlige kanalene når rundt 10% av befolkning, mens de private, Chávez fiendtlige, bombarderer 90% av befolkning med svært grov propaganda i opp til 24 timer i døgn (Globovision). Opposisjons kandidat, Capriles Radonski, fikk fri tilgang til å formidle sitt budskap «uten stans!».
Fakta: Den Interamerikanske Menneskerettighetsdomstol (CIDH) forkastet en klage fra opposisjonsmedia i 2009, og konstaterte at: I Venezuela eksisterer full pressefrihet og ingen uregelmessigheter i statens forhold til media.
Fakta: Staten har lovpålagt rett til å sende 10 minutter hver dag på alle kanalene for å formidle informasjon om dens arbeid. Dette for å kunne svare på den svært ensidig, og lite profesjonelle informasjonsformidling fra disse kanalene.
10 minutter- «uten stans»?
Sosialdemokraten Capriles?
Vladimir Villegas påstår at han er sosialist, noe som virker underlig når han åpent støtter opposisjonskandidaten Capriles Radonski.
Opposisjons kampanjen presenterte Radonski som en sosialdemokrat, ja han sammenligner seg selv med Brasils tidligere så populære president «Lula» (ironisk nok har Lula sjøl sagt at Hugo Chávez er den beste president Venezuela noen gang har hatt!).
Faktumet er at Capriles Radonski tilhører en politisk opposisjon som i alle år har prøvd å sabotere og ødelegge alle initiativer til den «Bolivarianske» prosessen til president Hugo Chávez. Han er grunnleggeren av Primero Justicia, et politisk parti med åpen nyliberal ideologi. Capriles støttet statskuppet i 2002 og andre voldelige aksjoner for å sabotere økonomien.
Riktig nok gikk han til valg med lovnader om, ikke bare å beholde, men utvide og utbedre samtlige av regjeringens sosiale programmer (Los Misiones). Men dette var et kynisk politisk spill, fordi Capriles visste at dersom han gjekk til valg med et politisk løfte om å bygge ned de populære misjonene, ville det vært politisk selvmord.
Samtidig som han lovde å beholde og forbedre misjonene, skulle han kutte alle forbindelser og samarbeid med Cuba. Cuba har rundt 40 000 helse arbeidere i Venezuela, hvordan skulle disse erstattes? Ved å tvinge velstående venezuelanske leger til å flytte fra sine privatklinikker i overklasse bydelene til slumstrøkene for de fattige?
En indikasjon på hvor opptatt han egentlig har vært av disse sosiale «Misiones» ser vi når han tok over som guvernør i delstaten Miranda i 2008. To dager etter innsettelsen, og med voldelig metoder, stengte han skolene til utdanningsmisjonene «Robinson» og «Ribas» i delstadskapital, samt en integrert klinikk for diagnostikk drevet av Misjonen «Bario Adentro»
Ja, Venezuela er et merkelig land. Nesten ingenting stemmer med bildet vi blir presentert gjennom media!
Valgresultatet den siste uken, den tredje seieren på rad for Hugo Chávez, samtlige godkjent av bl.a. EU, Organisasjon av Amerikanske Stater, Carter Center og UNASUR, burde være en øyeåpner for den internasjonale media, BT inkluderte. Journalister og redaktører med den minste selvrespekt burde spørre seg selv om de virkelig gjøre et profesjonell og grundig arbeid i forhold til informasjonsformidling om Venezuela, eller om de fungere som nyttige idioter for landets reaksjonær opposisjon og deres mektige støttespillere i USA.
Dave Watson
Latin-Amerikagruppen i Bergen
Fra Hitler til Chávez!
Manipulasjon av fakta for å oppnå politiske mål har vært et nyttig redskap gjennom tidene, og media sin rolle i fabrikkering og formidling har vært avgjørende. Kjente eksempler er f.eks Riksdagsbrannen i Berlin i 1933, som ga Hitler anledning til å stramme grepet om makten, og et forfalsket nordvietnamesisk angrep i 1964 mot et av USAs krigsskip i Tonkinbukta som ble deretter brukt for å rettferdiggjøre krigen mot Nord-Vietnam.
I nyere tider har vi fiktive masseødeleggelsesvæpner i Irak og påstander om at Libyas president Gaddafi utstyrte leiesoldater med Viagra og kondomer til å bruke under massevoldtekter som ble brukt for å skape sympati for en NATO ledet angrepskrig i fjor. Ryktene ble spredt av USAs FN ambassadør og videreformidlet av media som fakta, men ingen menneskerettighetsorganisasjon har funnet bevis for dette.
Men ikke siden den kalde krigen tok slutt har denne formen for meningsskapende manipulasjon blitt mer intens, målrettet og langvarig enn mot Venezuela under president Hugo Chávez.
Spør vi en tilfeldig person i gate om Venezuela, en person som sannsynligvis vil ha vanskeligheter med å peke ut landet på et kart, så kan vi vente oss et skråsikkert svar; Diktaturstat uten pressefrihet, fengsler fylt med politiske fanger og en splitter gal president som strør rundt seg med oljepenger for å klamre seg til makten.
Så hvorfor den harniske heksejakt på Venezuela? Fordi de har begått en kardinalsynd; å velge en alternativ økonomisk- og sosial utviklingsmodell!
Noen fakta
*Venezuela har gjennomført 14 valg, alle internasjonalt anerkjent som frie og rettferdige. Valgdeltagelse er den høyeste i Latin-Amerika
*over 80 % av fjernsynskanaler er privateide og har et seertall for over 90 %
*har redusert fattigdom fra 49 til 27 %
*har Latin-Amerikas lavest ulikhet-Gini-koeffisient 0,394
*har Latin-Amerikas høyest minimumslønn
*utryddet analfabetisme
*Grunnskoleutdanning har økt fra 75 til 98 %, er gratis og barna får gratis uniform og skolemat
*har Sør Amerikas høyest prosent av universitetsstudenter, og deler ut gratisstipender for fattige studenter
*Gratis helsetjenester som nå dekker behov for over 90 % av befolkningen
Denne statistikken er bekreftet av UN og Verdens Bank og er bare en brøkdel av de utallige sosiale fremskrittene som er gjort de siste 14 år. Dette er ikke bagateller. Det har skjedd en sosial revolusjon i Venezuela som har forbedret livskvalitet for millioner av mennesker.
Diana Zaera (BT. 25.10) kritiserer meg for å prøve å bringe fram et mer virkelighetsnært bilde av Venezuela enn det som presenteres av media. Akkurat som media, ignorerer hun de enorme positive endringene som har skjedd, og fokuserer kun på de negative. Problemer som kriminalitet og korrupsjon har Venezuela til felles med flere land i regionen, de var der før Chávez kom til makt og har kompliserte og sammensatt årsaker som tar tid til å forandre. Grunnen til at folk er mest opptatt av disse problemene er at de fleste andre problemene som; fattigdom, arbeidsledighet, helse, utdanning osv. stort sett har blitt løst under Chávez.
Og hva har vært opposisjonens bidrag til denne ekstraordinære positive utviklingen? Jo, de har gjennomført et statskupp, sabotert oljeindustrien, dis-investert, stått for en enorm kapitalflukt, og sammen med sin allierte i Latin-Amerika, USA og Europa, drevet en konstant diskreditering og svartmalings kampanjer mot sitt eget hjemland. Hvem er det som egentlig har polarisert landet? Mens regjeringen har anstrengte seg for å bygge et inkluderende og rettferdig samfunn har opposisjonen konsekvent motarbeidet prosessen og forsvart sine egne snevre interesser mot fellesskapets interesser.
Dave Watson
Latin-Amerikagruppen i Bergen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar