Eirik Vold, Klassekampen 2007
Kur mot kreft i høyres hus
I dag har jeg bestemt meg for å snakke om noe hyggelig. Jeg skal snakke om kreft. Ikke en hvilken som helst kreftsvulst, men en som jeg og mange med meg, har fulgt med stor interesse, og i mitt eget tilfelle ikke uten en viss entusiasme, i mange år nå. Første gang tyske vitenskapsmenn oppdaget at det jeg nå snakker om faktisk er en form for kreft var tidlig på 1970-tallet i Chile. Den gang oppdaget de svulsten i tide. Det fløt riktignok mye blod under operasjonen, men sammen med lokale og amerikanske eksperter klarte de å komme kreften til livs.
Men jeg snakker om en nyere kreftsvulst nå og den har ikke bare spredt seg. Enkelte steder ser den også ut til å ha fordypet seg. Blitt mer ondartet liksom.
Hvordan jeg fikk denne interessen for en kreftsvulst? Vel det var først her om dagen i selveste Høyres Hus jeg ble fortalt at det jeg har sett på nært hold, med egne øyne; beskrevet over flerfoldige spaltemetre og diskutert til stemmen ble sår og hes, ja til og med på selveste rikskringkastingen ved et par anledninger, rett og slett er en kreftsvulst. Og det var Høyres inviterte eksperter, amerikaneren Joseph Agostini, fra International Republican Institute, IRI, og den venezuelanske eksguvernøren Henrique Salas, som stod for åpenbaringen. –Venstredreiningen som sprer seg i Latin-Amerika er en kreftsvulst, forkynnet de foran publikum som var samlet til "Latin-Amerika-aften" på høyre-vis.
De som hadde beriket vokabularet til høyres latinamerikanske trosfrender med denne perlen av en politisk metafor var tyske nazister som etter å ha flyktet fra det utakknemlige etterkrigs-Europa fortsatte kampen mot sosialismen i Chile. Og sammen med CIA og frelseren Pinochets menn ble de altså i 1973 kvitt kreftsvulsten Salvador Allende og hans sosialistiske regjeringskoalisjon.
Men nå er det Salas og Agostini og deres allierte som har tatt over staffettpinnen, og ingen kan beskylde dem for å fare forsiktig fram mot den nye og raskt voksende sykdomstilfellet, som først ble oppdaget i Venezuela i 1999. For mens blodet fløt i gatene og heksejakten på regjeringsmedlemmer og sympatisører var i full gang under militærkuppforsøket mot Chávez i 2002 sendte IRI gratulasjoner til kuppmakerne. Og den som befant seg inne i presidentpalasset og fikk lese den trivelige faxen fra sjefen til Agostini, jo det var Salas det. I Colombia vedgikk høyresidens leiemordere nylig å ha dumpet 1100 venstreopposisjonelle i massegraver, og å ha myrdet den venezuelanske statsadvokaten som etterforsket det nevnte kuppforsøket som de to gjestene i Høyres Hus aktivt tok del i og støttet opp om. Og etter å ha hørt talene om den nye sosialistiske kreftsvulsten i Latin-Amerika tok en rørt Inge Lønning ordet og lovet at nå skulle også Høyre kaste seg inn i kampen mot dem som ved å stemme på feil parti tråkker utenfor konservatismens smale sti på kontinentet med verdens største levekårsforskjeller. Spørsmålet er om ikke Lønning og vennene hans er for sent ute. Jeg vet det høres rart ut, men jeg håper faktisk at kreften har kommet for langt.
Kur mot kreft i høyres hus
I dag har jeg bestemt meg for å snakke om noe hyggelig. Jeg skal snakke om kreft. Ikke en hvilken som helst kreftsvulst, men en som jeg og mange med meg, har fulgt med stor interesse, og i mitt eget tilfelle ikke uten en viss entusiasme, i mange år nå. Første gang tyske vitenskapsmenn oppdaget at det jeg nå snakker om faktisk er en form for kreft var tidlig på 1970-tallet i Chile. Den gang oppdaget de svulsten i tide. Det fløt riktignok mye blod under operasjonen, men sammen med lokale og amerikanske eksperter klarte de å komme kreften til livs.
Men jeg snakker om en nyere kreftsvulst nå og den har ikke bare spredt seg. Enkelte steder ser den også ut til å ha fordypet seg. Blitt mer ondartet liksom.
Hvordan jeg fikk denne interessen for en kreftsvulst? Vel det var først her om dagen i selveste Høyres Hus jeg ble fortalt at det jeg har sett på nært hold, med egne øyne; beskrevet over flerfoldige spaltemetre og diskutert til stemmen ble sår og hes, ja til og med på selveste rikskringkastingen ved et par anledninger, rett og slett er en kreftsvulst. Og det var Høyres inviterte eksperter, amerikaneren Joseph Agostini, fra International Republican Institute, IRI, og den venezuelanske eksguvernøren Henrique Salas, som stod for åpenbaringen. –Venstredreiningen som sprer seg i Latin-Amerika er en kreftsvulst, forkynnet de foran publikum som var samlet til "Latin-Amerika-aften" på høyre-vis.
De som hadde beriket vokabularet til høyres latinamerikanske trosfrender med denne perlen av en politisk metafor var tyske nazister som etter å ha flyktet fra det utakknemlige etterkrigs-Europa fortsatte kampen mot sosialismen i Chile. Og sammen med CIA og frelseren Pinochets menn ble de altså i 1973 kvitt kreftsvulsten Salvador Allende og hans sosialistiske regjeringskoalisjon.
Men nå er det Salas og Agostini og deres allierte som har tatt over staffettpinnen, og ingen kan beskylde dem for å fare forsiktig fram mot den nye og raskt voksende sykdomstilfellet, som først ble oppdaget i Venezuela i 1999. For mens blodet fløt i gatene og heksejakten på regjeringsmedlemmer og sympatisører var i full gang under militærkuppforsøket mot Chávez i 2002 sendte IRI gratulasjoner til kuppmakerne. Og den som befant seg inne i presidentpalasset og fikk lese den trivelige faxen fra sjefen til Agostini, jo det var Salas det. I Colombia vedgikk høyresidens leiemordere nylig å ha dumpet 1100 venstreopposisjonelle i massegraver, og å ha myrdet den venezuelanske statsadvokaten som etterforsket det nevnte kuppforsøket som de to gjestene i Høyres Hus aktivt tok del i og støttet opp om. Og etter å ha hørt talene om den nye sosialistiske kreftsvulsten i Latin-Amerika tok en rørt Inge Lønning ordet og lovet at nå skulle også Høyre kaste seg inn i kampen mot dem som ved å stemme på feil parti tråkker utenfor konservatismens smale sti på kontinentet med verdens største levekårsforskjeller. Spørsmålet er om ikke Lønning og vennene hans er for sent ute. Jeg vet det høres rart ut, men jeg håper faktisk at kreften har kommet for langt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar