Av Eirik Vold og Aureliano Buendia, 2006
Parastaten Colombia
Colombia er blitt en ”parastat” der institusjonene er infiltrert av høyreekstreme paramilitære grupper. Mandag måtte Colombias utenriksminister Araujo gå av etter nok en skandale som avslørte familiens bånd til dødsskvadronene.
Colombia våknet søndag opp til nyheten om at utenriksminister Maria Araujo trakk seg fra sin stilling. Etter at broren, som en av åtte kongressmedlemmer, ble fengslet for å ha hjulpet de høyreekstreme paramilitære med en rekke bortføringer, ble Araujo offer for den siste av de mange politiske skandalene som har rystet Colombia det siste året.
Det var den 4. august i fjor at den tidligere kommunikasjonssjefen i den kolombianske etterretningstjenesten DAS, Rafael Garcia utløste den første av det som skulle bli en serie avsløringer av samarbeidet mellom det kolombianske statsapparatet og de narkofinansierte høyreekstreme paramilitære gruppene som herjer landet. I den anerkjente ukeavisen Semana forklarte Garcia hvordan DAS, som står under direkte kontroll av regjeringskabinettet var med på sikre gjenvalget av president Álvaro Uribe gjennom fremskaffelsen av 300 000 falske stemmer. I tillegg, vedgår García, har DAS systematisk kartlagt venstreaktivister og menneskerettighetsforkjempere og overlevert informasjonen til de paramilitære gruppene. Det falt et nytt morbid lys over denne avsløringen da paramilitære ledere forrige uke informerte at de hadde henrettet samtlige av de over 1100 personene de hadde bortført og henviste de pårørendes representanter til et ukjent antall massegraver spredt rundt i landet.
La Violencia
Volden i Colombia er ikke av ny dato, og det å utfordre elitene i dette landet med de enorme levekårsforskjellene har lenge vært synonymt med livsfare. En av merkedagene for det som i Colombia bare kalles, la violencia, volden, var drapet på den populære, såkalt venstrepopulistiske presidentkandidaten Jorge Eliecer Gaitán den 9 april 1948. På slutten av 1980-tallet kom venstresiden igjen for nærme en mulig valgseier. Denne gangen ble løsningen opprettelsen av de paramilitære gruppene som deltok i drapet på mer enn 3000 aktivister og to presidentkandidater fra partiet Den Patriotiske Union. I likhet med Sentral-Amerika tvang den fysiske utryddelsen av venstresiden i Colombia fram en borgerkrigs-situasjon der kampene mellom FARC og andre geriljaorganisasjoner, hæren og de høyreekstreme paramilitære blant annet har ført til at mer enn 25 millioner har måttet flykte fram til i dag.
Krever granskning
Nå fremmer det som er igjen av den politiske venstresiden, anført av parlamentariker Gustavo Petro, kravet om full granskning av de paramilitæres innflytelse over statsapparatet, hæren og regjeringen. Heller ikke presidenten og resten av den innflytelsesrike Uribe-familien går fri fra mistankene, og etter den nevnte skandalen som knytter åtte av regjeringskoalisjonens kongressmedlemmer til kidnapping og annen kriminell virksomhet har opposisjonen gått til det svært drastiske skritt å foreslå oppløsning av kongressen og nyvalg.
Og mens pressen hittil stort sett har tatt på Uribe med silkehansker har nå til og med storavisen El Tiempo, eid gjennom generasjoner av familien til nåværende visepresident Fransisco Santos, kommet med flere av de saftigste avsløringene. -Det dreier seg om beklagelige enkelttilfeller, er regjeringens omkved, som sist ble gjentatt av presidenten på en pressekonferanse forrige måned. Men den oppfatningen er det nå få som deler. Colombia-korrespondent i den latinamerikanske nyhetskanalen Telesur, Freddy Muñoz, har hevdet at Colombia ikke lenger kan vurderes som en vanlig stat, og fremmet begrepet ”parastat”, som henspiller på hvordan de høyreekstreme paramilitære gruppenes innflytelse er allestedsnærværende i det kolombianske statsapparatet.
Regional sikkerhetstrussel
Og kombinasjonen høyreekstreme paramilitære med forbindelser til statsapparatet og hæren; kontinentets største militærbudsjett og de tette båndene til USA gjør Colombia til en hodepine for regionens mange venstreorienterte regjeringer.
I en nylig utgitt rapport om den regionale sikkerhetssituasjonen fra brasiliansk militæretterretning heter det at ”et nytt faremoment er det økende antallet amerikanske militærrådgivere og de stadig mer sofistikerte våpnene USA selger til den kolombianske hæren”. Det at hærens våpen i flere tilfeller har havnet hos de paramilitære gjør situasjonen enda komplisert og uforutsigbar slås det fast i gjengivelsen i Rio de Janeiro-avisen Journal do Brasil, som har satt en støkk i brasilianske parlamentarikere. For mens verden har fulgt den relativt ubetydelige oppgraderingen av det Venezuelanske forsvaret med argusøyne, har USA og Colombia i stillhet forhandlet om fornyelsen av den vestlige halvkules største militærbistandsprosjekt, Plan Colombia. På papiret handler Plan Colombia om bekjempelse av Colombias narkotikaproduksjon, men både den brasilianske etterretningsrapporten og andre analytikere ser dette som et gigantisk opprustningsprosjekt for å styrke Washingtons militærstrategiske maktposisjon i regionen. Nylig foreslo Uribe-regjeringen det astronomiske tallet 50 milliarder dollar for å finansiere dette prosjektet de neste seks årene, mens USAs president George Bush ba den amerikanske kongressen om ca 700 millioner dollar til Plan Colombia for året som kommer.
I det åpenhjertige intervjuet med ukeavisen Semana, vedgår også den tidligere etterretningssjefen Garcia at den myrdede venezuelanske statsadvokaten som etterforsket det USA-støttede militærkuppforsøket mot president Chávez i 2002, ble sprengt i luften med assistanse fra toppskiktet i DAS. I tillegg skal den nåværende DAS-sjefen ha diskutert muligheten for å ta livet av Chávez ved et attentat. De kolombianske paramilitære gruppene antas også å stå bak drapet på nærmere 200 bonde og – landarbeiderledere på den venezuelanske siden av grensen mellom de to landene som organiserer gjennomføringen av en jordreform vedtatt av den venezuelanske regjeringen. Og til tross for petroleumssamarbeidet og det tilsynelatende hjertelige forhold mellom Chávez og Uribe; under overflaten vokser spenningen mellom Caracas og Bogotá.
Uribes framtid
Spørsmålet mange stiller seg er om president Uribe nå bør frykte for sitt politiske liv. Så lenge rettsvesen og militærapparat forholder seg lojale og pengestøtten fra Washington stadig øker ser det ikke slik ut. Det bør derimot de som i denne spendte situasjonen oppfattes som farlige for regjeringen. Den 31. januar i år ble den markante lederen for en forening for ofre for de paramilitære gruppene, Yolanda Izquierdo skutt og drept. Opposisjonspolitikeren, Petro som fremmet kravene om granskning av regjeringen i kongressen ble nylig skjelt ut av presidenten og beskyldt for å være en ”terrorist med slips” hvorpå drapstruslene haglet mot ham og familien. Og Telesur-korrespondenten, Muñoz som rapporterte til tv-seere over hele kontinentet fra det paramilitariserte Colombia frykter nå for sitt liv etter å ha blitt arrestert og siktet for ”opprørsvirksomhet”.
Parastaten Colombia
Colombia er blitt en ”parastat” der institusjonene er infiltrert av høyreekstreme paramilitære grupper. Mandag måtte Colombias utenriksminister Araujo gå av etter nok en skandale som avslørte familiens bånd til dødsskvadronene.
Colombia våknet søndag opp til nyheten om at utenriksminister Maria Araujo trakk seg fra sin stilling. Etter at broren, som en av åtte kongressmedlemmer, ble fengslet for å ha hjulpet de høyreekstreme paramilitære med en rekke bortføringer, ble Araujo offer for den siste av de mange politiske skandalene som har rystet Colombia det siste året.
Det var den 4. august i fjor at den tidligere kommunikasjonssjefen i den kolombianske etterretningstjenesten DAS, Rafael Garcia utløste den første av det som skulle bli en serie avsløringer av samarbeidet mellom det kolombianske statsapparatet og de narkofinansierte høyreekstreme paramilitære gruppene som herjer landet. I den anerkjente ukeavisen Semana forklarte Garcia hvordan DAS, som står under direkte kontroll av regjeringskabinettet var med på sikre gjenvalget av president Álvaro Uribe gjennom fremskaffelsen av 300 000 falske stemmer. I tillegg, vedgår García, har DAS systematisk kartlagt venstreaktivister og menneskerettighetsforkjempere og overlevert informasjonen til de paramilitære gruppene. Det falt et nytt morbid lys over denne avsløringen da paramilitære ledere forrige uke informerte at de hadde henrettet samtlige av de over 1100 personene de hadde bortført og henviste de pårørendes representanter til et ukjent antall massegraver spredt rundt i landet.
La Violencia
Volden i Colombia er ikke av ny dato, og det å utfordre elitene i dette landet med de enorme levekårsforskjellene har lenge vært synonymt med livsfare. En av merkedagene for det som i Colombia bare kalles, la violencia, volden, var drapet på den populære, såkalt venstrepopulistiske presidentkandidaten Jorge Eliecer Gaitán den 9 april 1948. På slutten av 1980-tallet kom venstresiden igjen for nærme en mulig valgseier. Denne gangen ble løsningen opprettelsen av de paramilitære gruppene som deltok i drapet på mer enn 3000 aktivister og to presidentkandidater fra partiet Den Patriotiske Union. I likhet med Sentral-Amerika tvang den fysiske utryddelsen av venstresiden i Colombia fram en borgerkrigs-situasjon der kampene mellom FARC og andre geriljaorganisasjoner, hæren og de høyreekstreme paramilitære blant annet har ført til at mer enn 25 millioner har måttet flykte fram til i dag.
Krever granskning
Nå fremmer det som er igjen av den politiske venstresiden, anført av parlamentariker Gustavo Petro, kravet om full granskning av de paramilitæres innflytelse over statsapparatet, hæren og regjeringen. Heller ikke presidenten og resten av den innflytelsesrike Uribe-familien går fri fra mistankene, og etter den nevnte skandalen som knytter åtte av regjeringskoalisjonens kongressmedlemmer til kidnapping og annen kriminell virksomhet har opposisjonen gått til det svært drastiske skritt å foreslå oppløsning av kongressen og nyvalg.
Og mens pressen hittil stort sett har tatt på Uribe med silkehansker har nå til og med storavisen El Tiempo, eid gjennom generasjoner av familien til nåværende visepresident Fransisco Santos, kommet med flere av de saftigste avsløringene. -Det dreier seg om beklagelige enkelttilfeller, er regjeringens omkved, som sist ble gjentatt av presidenten på en pressekonferanse forrige måned. Men den oppfatningen er det nå få som deler. Colombia-korrespondent i den latinamerikanske nyhetskanalen Telesur, Freddy Muñoz, har hevdet at Colombia ikke lenger kan vurderes som en vanlig stat, og fremmet begrepet ”parastat”, som henspiller på hvordan de høyreekstreme paramilitære gruppenes innflytelse er allestedsnærværende i det kolombianske statsapparatet.
Regional sikkerhetstrussel
Og kombinasjonen høyreekstreme paramilitære med forbindelser til statsapparatet og hæren; kontinentets største militærbudsjett og de tette båndene til USA gjør Colombia til en hodepine for regionens mange venstreorienterte regjeringer.
I en nylig utgitt rapport om den regionale sikkerhetssituasjonen fra brasiliansk militæretterretning heter det at ”et nytt faremoment er det økende antallet amerikanske militærrådgivere og de stadig mer sofistikerte våpnene USA selger til den kolombianske hæren”. Det at hærens våpen i flere tilfeller har havnet hos de paramilitære gjør situasjonen enda komplisert og uforutsigbar slås det fast i gjengivelsen i Rio de Janeiro-avisen Journal do Brasil, som har satt en støkk i brasilianske parlamentarikere. For mens verden har fulgt den relativt ubetydelige oppgraderingen av det Venezuelanske forsvaret med argusøyne, har USA og Colombia i stillhet forhandlet om fornyelsen av den vestlige halvkules største militærbistandsprosjekt, Plan Colombia. På papiret handler Plan Colombia om bekjempelse av Colombias narkotikaproduksjon, men både den brasilianske etterretningsrapporten og andre analytikere ser dette som et gigantisk opprustningsprosjekt for å styrke Washingtons militærstrategiske maktposisjon i regionen. Nylig foreslo Uribe-regjeringen det astronomiske tallet 50 milliarder dollar for å finansiere dette prosjektet de neste seks årene, mens USAs president George Bush ba den amerikanske kongressen om ca 700 millioner dollar til Plan Colombia for året som kommer.
I det åpenhjertige intervjuet med ukeavisen Semana, vedgår også den tidligere etterretningssjefen Garcia at den myrdede venezuelanske statsadvokaten som etterforsket det USA-støttede militærkuppforsøket mot president Chávez i 2002, ble sprengt i luften med assistanse fra toppskiktet i DAS. I tillegg skal den nåværende DAS-sjefen ha diskutert muligheten for å ta livet av Chávez ved et attentat. De kolombianske paramilitære gruppene antas også å stå bak drapet på nærmere 200 bonde og – landarbeiderledere på den venezuelanske siden av grensen mellom de to landene som organiserer gjennomføringen av en jordreform vedtatt av den venezuelanske regjeringen. Og til tross for petroleumssamarbeidet og det tilsynelatende hjertelige forhold mellom Chávez og Uribe; under overflaten vokser spenningen mellom Caracas og Bogotá.
Uribes framtid
Spørsmålet mange stiller seg er om president Uribe nå bør frykte for sitt politiske liv. Så lenge rettsvesen og militærapparat forholder seg lojale og pengestøtten fra Washington stadig øker ser det ikke slik ut. Det bør derimot de som i denne spendte situasjonen oppfattes som farlige for regjeringen. Den 31. januar i år ble den markante lederen for en forening for ofre for de paramilitære gruppene, Yolanda Izquierdo skutt og drept. Opposisjonspolitikeren, Petro som fremmet kravene om granskning av regjeringen i kongressen ble nylig skjelt ut av presidenten og beskyldt for å være en ”terrorist med slips” hvorpå drapstruslene haglet mot ham og familien. Og Telesur-korrespondenten, Muñoz som rapporterte til tv-seere over hele kontinentet fra det paramilitariserte Colombia frykter nå for sitt liv etter å ha blitt arrestert og siktet for ”opprørsvirksomhet”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar