Eirik Vold i Dagbladet 04.06.2006
Norske interesser i Latin-Amerika
Norge har en unik mulighet til å dele sine erfaringer som velferdsstat med et kontinent som prøver og feiler på veien mot et mer humant samfunn.
Det politiske fargekartet i Latin-Amerika er i ferd med å tegnes om. Norge har ikke råd til å stille seg på sidelinjen i regionen med den vestlige halvkules største energiressurser. Er man klar over den historiske muligheten for å fremme norske verdier og interesser?
Sporene etter kolonitiden, folkemordet på indianerne og den kyniske slaveimporten fra Afrika preger fortsatt Latin-Amerika. Nesten 200 år etter at landene fikk sin uavhengighet lever flertallet i fattigdom på kontinentet med verdens største levekårsforskjeller. Med venstreorienterte ledere av forskjellige avskygninger ved roret, er de tidligere marginaliserte i ferd med å endre samfunnsstrukturene og erobre innflytelse over sine egne skjebner. Hvordan kan en Arbeiderparti-ledet regjering dele sin erfaring med å bygge opp verdens mest vellykkede velferdsstat med lærevillige latinamerikanere? Og hvilke muligheter åpner den pågående politiske prosessen for norske interesser på kontinentet?
DET ER INGEN lett oppgave å bygge opp en velferdsstat i land hvor de rikeste ikke er vant til å betale skatt, hvor valget av statsledere uten renraset europeisk bakgrunn utgjør en provokasjon for elitene og hvor korrupte offentlige institusjoner hjelper dem som kan betale for seg, men lukker døren i ansiktet på dem med fillete klær. Da arbeiderbevegelsen i Norge begynte den historiske prosessen som omformet Norge fra et land der arbeideren stod «med lua i handa» til et samfunn der høyere utdanning er til for alle, der de som faller utenfor møter et sosialt sikkerhetsnett og der frie valg med stemmerett for alle er en selvfølge, var også vi et fattig land. Nå har vi en unik mulighet til å dele denne erfaringen med et kontinent som også prøver og feiler seg fram på veien mot et mer humant samfunn. Les resten av kronikken: http://www.dagbladet.no/kultur/2006/06/04/468001.html
Norske interesser i Latin-Amerika
Norge har en unik mulighet til å dele sine erfaringer som velferdsstat med et kontinent som prøver og feiler på veien mot et mer humant samfunn.
Det politiske fargekartet i Latin-Amerika er i ferd med å tegnes om. Norge har ikke råd til å stille seg på sidelinjen i regionen med den vestlige halvkules største energiressurser. Er man klar over den historiske muligheten for å fremme norske verdier og interesser?
Sporene etter kolonitiden, folkemordet på indianerne og den kyniske slaveimporten fra Afrika preger fortsatt Latin-Amerika. Nesten 200 år etter at landene fikk sin uavhengighet lever flertallet i fattigdom på kontinentet med verdens største levekårsforskjeller. Med venstreorienterte ledere av forskjellige avskygninger ved roret, er de tidligere marginaliserte i ferd med å endre samfunnsstrukturene og erobre innflytelse over sine egne skjebner. Hvordan kan en Arbeiderparti-ledet regjering dele sin erfaring med å bygge opp verdens mest vellykkede velferdsstat med lærevillige latinamerikanere? Og hvilke muligheter åpner den pågående politiske prosessen for norske interesser på kontinentet?
DET ER INGEN lett oppgave å bygge opp en velferdsstat i land hvor de rikeste ikke er vant til å betale skatt, hvor valget av statsledere uten renraset europeisk bakgrunn utgjør en provokasjon for elitene og hvor korrupte offentlige institusjoner hjelper dem som kan betale for seg, men lukker døren i ansiktet på dem med fillete klær. Da arbeiderbevegelsen i Norge begynte den historiske prosessen som omformet Norge fra et land der arbeideren stod «med lua i handa» til et samfunn der høyere utdanning er til for alle, der de som faller utenfor møter et sosialt sikkerhetsnett og der frie valg med stemmerett for alle er en selvfølge, var også vi et fattig land. Nå har vi en unik mulighet til å dele denne erfaringen med et kontinent som også prøver og feiler seg fram på veien mot et mer humant samfunn. Les resten av kronikken: http://www.dagbladet.no/kultur/2006/06/04/468001.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar